Tryggheten med å være forsikret... AS IF! (Fucoc Forever)

Fucoc Forever



Fucoc Forever er bloggen til en gift tobarnsmamma som blogger om alt fra mammatilværelsen, skjønnhetsprodukter og alt annet som måtte fenge. Takk for din tid og velkommen tilbake!

Legg til som venn

Meny


Widges

Kjøp Marine Matrix for bedre hår og hud!

Miljøvennelige naturprodukter til barn på ett sted:

Norske blogger

Tryggheten med å være forsikret... AS IF!

Jeg skriver denne korte posten for å belyse en nylig problemstilling vi har hatt i vår familie; nemlig at jeg ble utsatt for forsøk på forsikringssvindel under vårt eget forsikringsselskap åssyn, og med deres velsignelse. 

Da jeg tidligere så TV2 Hjelper Deg denne høsten var det saken med en kreftsyk mann som stod på dødens terskel med hjernesvulst, og fikk ikke utbetalt uføreforsikringen sin, som hans kone så sårt trengte etter å ha tatt ut ulønnet permisjon i ett år for å stelle for denne ulykkelige sjebnen. Grunnen var at de måtte vente til en utbetalingsdato som passet forsikringsselskapet bedre; noe som ikke klinger så godt med at en mann kan dø hvilken dag som helst.

I en annen episode av samme TV-program så vi en annen mann med langt fremskreden kols som ikke fikk utbetalt erstattning fordi han ikke stod i kø for lungetransplantasjon; noe han kunne ha gjort om han hadde vært yngre. Dessverre blir du ikke satt på denne ventelisten dersom du er over 60 år. 

Slike episoder kan være skremmende nok. Derfor vil jeg fortelle vår eget historie; den omhandler en svært naiv, ung jente og en eldre kvinne hvis aldri ville vekkets noen mistanker om å være på vakt. OG den er nok mest interessant for dem som vurderer hvor vidt TRYG er et forsikringsselskap de vil bruke. 

Tidligere i år hadde min datter vært på helsestasjonen, så jeg hadde henne med meg i bilen; mens Max ventet i barnehagen. Jeg hadde det ergo travelt da jeg var på vei hjem fra Larvik etter å ha vrt hos øyelegen min. Jeg hadde tent motoren og var på rulling ut av parkeringslommen da jeg får øye på en svart bil i øyekroken da jeg ser bakover. Jeg tråkker inn bremsen og venter; men jeg kjørte ikke inn i lommen igjen. "Rumpa" på bilen hang ca. 6070 cm på utsiden. Den svarte bilen smeller inn i min. Jeg har ryggesensor, og den er meget følsom. Den reagerer med å pipe og jo tettere et objekt er, jo kortere intervaller er det mellom hvert pip. Her gikk det rett fra ingenting til  tuuuuuuuuuuut. Damen i den svarte bilen kom altså i drit fart rett inn i min bil. Hadde JEG rygget på henne ville jeg fått tut tut tut først. 

Jeg husker hvor irritert jeg ble, siden jeg ikke hadde tid til å diskutere med noen, ikke tid til skademelding, ikke tid til noe av dette. Jeg kjørte inn i lommen igken, og forventet nærmest at personen som kjørte den svarte bilen ville rusa derifra i like drit fart som denne hadde kjørt inn i meg med; men neida, hun parkerte i lommen to plasser vekke. Jeg hoppet ut av bilen og studerte baksiden av min egen bil. Ikke en skramme! Det var ganske utrolig. FLAKS! tenkte jeg og gikk deretter mot damen. Hun kom ut av sin bil og virket en tanke forvirret. Dette var en gammel, tykk dame med helt hvitt hår og innskrumpet fjes. Dette sier jeg ikke for å virke nedlatende ang utseendet hennes, men for å påpeke at hun virket "gammel og forvirra". Den unge gutten hun hadde med i bien introduserte hun som sønnen sin, jeg var helt sikker på at jeg hadde hørt feil; han måtte da være sønnesønnen eller noe...?

Jeg påpekte for henne at jeg ikke fant noen skader på min bil og da at jeg derfor ikke så noen grunn til å fylle ut skademelding. Damen insisterte. Hun ville ikk ta beslutninger selv sa hun, hun ville at mannen hennes skulle bestemme. Dette passet jo forsåvidt godt med at hun var eldre og virket nervøs, så jeg tenkte ja vel. >Vi gikk bort og så på hennes bil. Jeg gjorde dette kun av høflight, for uansett hvilke skader hun hadde fått måtte jo dette være hennes eget problem tenkte jeg. 

hun påpekte noen hvite skrapemerker på forskjermen over dekkene hennes, samt noe helt foran på bilen. Jeg påpekte at dette er skrapemerker fra at bilen har skrapet borti noe, ikke et enkelt bump, jeg hadde tilsvarende på min gamle bil, sa jeg. Hun hørtes enig ut. "MEN!" sa hun og begynte å dumke og røske i forskjermen "Det kan eh... være indre skader! I motoren og sånn!". "Ja vel, og hva så" tenkte jeg. jeg påpekte at sannsynligheten for indre skader uten noen fysiske tegn på utsiden er lite trolig. Hun var uenig.  Dette måtte mannen hennes bestemme sa hun. Så gikk jeg med på å fylle ut skadeskjema. Jeg så at hun fylte ut på min side av feltene. "Nå skriver du på min side" Sa jeg flere ganger uten at hun svarte. Kanskje hørte hun dårlig? "Du har krysset av at JEG rygger, jeg stod da vitterlig stille" Sa jeg. Hun begynte å klusse rundt. Siden jeg SER dårlig fikk jeg ikke med meg hva hun skrev, men siden hun hadde klussa regnet jeg med at hun hadde rettet opp i feilen. Jeg sa ha det bra og dro hjem.

En stund senere kom en regning fra forsikringsselskapet på kr. 14.000,- Rett etter vårt møte hadde damen dratt ned til bilverkstedet og lakkert om hele støtfangeren foran, skjerm og felger og alt hadde fått seg en overhaling. På Victorias regning?

Jeg sendte inn en klage uten å få svar. Pappa, hvis min bil er registrert på da den er såpass ny at det å forsikre den i mitt navn hadde blitt for kostbart ringte inn. Han satt i uendelige telefonkøer og snakket med en ny kundeveileder hver gang. Alle svart at saken var "oppe og avgjort". Jeg som er såpass dum og naiv skjønner ikke hvordan en slik sak kan bli erklært opp og avgjort når JEG blir påkjørt. Vi var uheldige og hadde ingen vitner, så ingen kunne på en måte "bekrefte" sannheten her. Du kan trygt si at det var en frustrerende tid. Etter mye masing ble bildene tatt av forsikringstaksten sendt over. Det var da ingen sak og finne en tilsvarende bil, trille ut et målebånd og fotografere. Heldigvis var ikke den gamle damen så flink til å fabrikere troverdige løgner. Hun skrev blandt annet at farten til oss begge var 0,0 km og at de synlige skadene på HENNES bil var disse ripene på skjermen, som var lokalisert 70 cm over bakken. I tillegg skrev hun at hun kjørte inn i mitt tilhengerfeste (hvilket er sant). 

Når hun skriver i skademeldingen at farten til oss begge var 0,0 og at hun kjørte inn inn i meg skjønner jeg ikke at den ikke bare blir erklært som søppel; den er jo full av motsigelser. Hun skrev blandt annet at blene åre hang fast i hverandre og at jeg måtte kjøre frem for at hennes bil skulle komme løs. Løgn. Hun srev også at skjermen hennes "hoppet" av "festet" og opp i luften, men at det på mirakuløst vis bare falt tilbake der det stod uten så mye som en sprekk i plasten. Skulle jo tro bilen hennes var laget av gummi. Etter å ha sittet i en maken bil vet jeg at det faktisk er umulig å se skjermen fra førersetet; så dette var enda en løgn.

Grunnen til at jeg fikk all skyld var at hun faktisk ikke klusset over at jeg rygget, men på sin egen side. Jeg må være ærlig mot meg selv og alle andre os si at jeg var en idiot som trodde at denne gamle damen bare ville ordne opp, og at hun selvsagt ville klusse ut ryggeanmerkningen på min side. Hun var selvsagt smertelig klar over at ryggere har ingen skyld, så for å renvaske seg fra eventuell skyld og i tillegg få lakkert den stygge skjermen sin så krysset hun av på "rygget" på MIN side. Snedig, og jeg skulle SÅKLART aldri ha tatt "alt for god fisk" og bare kjørt etter at jeg hadde lagt igjen informasjonen min. Jeg trodde såklart at jeg gjorde dette fordi det var det hun ville trenge dersom hun og mannen skulle ta kontakt med meg senere og si at de ikke anså at de hadde noe å erstatte. 

Men på tross av at skademedingen var full av lett gjennomsuelige løgner gadd ikke vært forsikringsselskap å hjelpe oss: TRYG. IKKE ble vi hørt i telefonen, IKKE gadd de å gi oss skikkelige svar på noen av henvendelsene, og de reduserte til og med forsikringspremien med 10% mer enn de har rett på. Min far prøvde å ringe inn for å klage på dette også, og selv om de selv hadde det svart på hvitt at de ikke trakk mer enn så og så mye nektet de å rette på forsikringsprosenten som de SELV feilaktig hadde redusert for langt ned. Det er faktisk VELDIG nedtrykkende å vite at man har RETT i opptil flere ting og bare bli mtt med UPROFFESJONLLE, UVITENDE OG UBEHJELPELIGE kundeveiledere på telefonen. Dere kan TRYGT si at dere som velder TRYG er ganske så UTRYGGE, de anbfales ikke. Dette er et forsikringsselskap som vil pisse deg rett i trynet når du ber om hjelp, selv når det er de som har fått deg til å havne i uføre. 

Faktisk var det svindlerens eget forsikringsselskap, IF, som valgte å tilby en såkalt oppstilling 6 mnd senere. Ved en oppstilling stiller man opp bilene slik førererene mente det skjedde og man anser hvor sannsynlig det er at skadene oppstod på nevnte måte. Dette var jeg selvsagt veldig keen på, siden jeg visste at jeg hadde rett. 

Ved oppstillingen møtte damen med en representant fra IF opp. Vi fikk en fyr fra TRYG. Han var utrolig upersonlig, og virket rett og slett uhøflig og brydd. Irritert for at han mtte være der. Han introduerte seg ikke, han sa fint lite og var overhodet ikke med på å påpeke alle motsigelsene i skademeldingen ovenfor IF. Faktisk virka det som om han gjerne ville legge skylden på meg. Kanskje han var klar over at dersom vi fikk gjennomslag måtte de gi oss tilbake den korrekte forsikringspremien. Altså et tap for dem in the long run. 

Den som overrasket meg mest var gamlemor. Denne gangen virket hun overhodet ikke nervøs eller gammel. Faktisk lo hun hånende av alt jeg sa, og hver gang jeg påpekte en av løgnene hennes snøftet hun fornærmet: Unnskyld meg! og "Ja, jeg holder meg for GOD til dette her". (men tydeligvis ikke for god til å ljuge og gjøre seg til kjeltring for noen en simpel lakkeringsjobb). IF-mannen var nøye med å stille opp bilene riktig og var faktisk ganske så hyggelig, mens TRYG mannen avbrøt min far hver gang han åpnet munnen. Dette fant jeg utrolig frekt, men ingenting fra TRYG overrasker meg lenger. Da jeg feks tok opp historien med gamlemor slik det skjedde lo hun det vekk "jeg har vel aldri NEVNT mannen min i det her". Kniste hun. Jeg ble så forbanna at jeg spurte hva i helvete hun lo og kniste over hele tiden. Da svarte hun "jeg må jo det når du sier så mye tull". Det å le av andre under diskusjoner blir på fagspråket kalt "hersketeknikk" og er IKKE nødvendig dersom du faktisk ikke har en agenda om å latterligjøre eller "defame" motparten

Da bilene ble oppstilt så de at det var INGEN punker på min bil som kunne laget merker på hennes bil. Hengerfestet kunne muligens ha laget merker på felgen hennes. Dere skulle sett hvordan fjeste på den gamle damen smeltet. Jeg erkjenner at min underskrift på den originale skademeldingen hvor hun krysset av for at jeg RYGGET (som jeg IKKE IKKE IKKE gjorde) i utgangspunktet taler mot min fordel, men selv om hun nå ble avslørt trodde de to gamle stutene på henne allikevel. Det er så dumt at jeg uten skam påpekte at ikkenoe fornuftig menneske kunne ta noe i den løgnerske skademeldingen seriøst. "Åh... men da skjønner ikke jeg hvordan.. eh... jeg kunne se at skjermen hoppet opp" Sa den gamle damen. "Svaret på det er enkelt, du kunne ikk det". Svarte min far. "LA oss nå ikke gå noe mer inn på det" snøftet mannen fra TRYG. Da fant jeg det lite nyttig å påpke at skjermen ikke syns fra førersetet.

Vår egen godgutt fra TRYG påpekte at vi allikevel måtte dekke den gamle løgnerslangens felg; men resten av reparasjonene på kr. 11,000,- må hun herved dekke selv. Vi kommer til å anke saken, forhåpntligvis viser TRYG seg fra en mer realistisk side og innser at en som lyver om 99% av saken, sikkert lyver om 100% Damen påpekte faktisk SELV at jeg ikke skulle stolt på henne og burde ha fylt ut min egen skademelding. Jeg sa det som det var: Jeg hadde aldri trodd at en eldre, norsk kvinne ville gjøre seg til kjeltring for å få dekt noe tarvelig lakkering. Da avbrøt godgutten fra TRYG meg, jeg måtte da ikke være frekk mot den søte gamle damen.

Til slutt da IF-mannen anbefalte oss å anke saken, kom damen for å be om unnskldning. Plutselig gjorde hun seg til en liten og forvirret gammel kall igjen; "Du mp bare beklage, jeg ser det jo nå at det ikke kan ha skjedd slik jeg trodde. Jeg handlet KUN i god tro". Da jeg svarte "Men du ser vel selv at det kan være vanskelig å tro?", svarte hun ikke. 

Jeg sier meg fornøyd med at IF-mannen så at det neppe kunne ha vrt slik gamlemor skrev, og jeg syntes helt ærlig at et baksmell på kr. 11,000,- rett ut i måneden Desember er til pass for henne. 

Skriv en ny kommentar

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits