2013 så langt... (Fucoc Forever)

Fucoc Forever



Fucoc Forever er bloggen til en gift tobarnsmamma som blogger om alt fra mammatilværelsen, skjønnhetsprodukter og alt annet som måtte fenge. Takk for din tid og velkommen tilbake!

Legg til som venn

Meny


Widges

Kjøp Marine Matrix for bedre hår og hud!

Miljøvennelige naturprodukter til barn på ett sted:

Norske blogger

2013 så langt...

Jeg er sjokkert over at jeg fremdeles har så mange lesere, selv om jeg har vært svært innaktiv de siste ukene.

Jeg tenkte kanskje jeg skulle fortelle dere grunnen. 

Det er nesten flaut å si, jeg som alltid har vært så tøff i kjeften...

Men jeg har vært deprimert.

Veldig, veldig. Det er ikke som jeg trodde. Jeg trodde det å være deprimert var det samme som å være trist over lang tid. Men jeg har vært syk. Og det å ha denne mentale lidelsen kjennes ut som en fysisk sykdom. Håret ramler ut, matlysten forsvinner. Gleden over ting som vanligvis gir deg glede forsvinner. Energien forsvinner. Du bare stirrer i veggen, i lufta. Du gjør hjernedøde ting, for du klarer ikke å tenke. Jeg er jo fysisk syk fra før av (leddgikt), som ikke har tatt ferie heller. Jeg er utbrent. En liten stund var jeg så ille at jeg ikke kom meg ut av senga. Jeg eide ikke matlyst, jeg kastet opp alt. Jeg har hatt det forferdelig. Virkelig grusomt.

Depresjonen er et resultat av alt som har skjedd dette året. 

Jeg oppdaget ting om foreldrene mine som jeg på en måte alltid har visst, men det er som om jeg har hatt et slør foran øynene. Plutselig gikk det opp for meg at det som har blitt gjort mot meg ikke er greit. Det kan sammenliknes med et barn som har blitt utsatt for overgrep hele livet, men trodd at det skal være slik. Helt til noen sier at det ikke er greit. Det er som om noe som knuser.

Så ble vi anmeldt til barnevernet av barnas barnehage. Det var brutalt. Jeg jobbet hardt pinselørdagen. Ryggen min var så smertefull av tårene spratt frem i øynene mine. Jeg tok lunsj, men før jeg skulle haste tilbake, spydde jeg opp hele lunsjen. Smertene var så sterke at jeg begynte å føle meg svimmel. Så var dagen over og jeg kunne dra hjem. Da lå det et helt uventet brev i postkassen om at vi var innkalt til barnevernet. Jeg kunne ikke med min beste vilje forstå hva som var galt med mine sunne, rene, glade og intelligente barn. Jeg gikk rett i kjelleren.

Men det viste seg heldigvis at det hele berodde på antakelser og misforståelser. På en måte kan vi jo være glade for at barnehagen tar mer hensyn til barna enn oss voksne, men jeg skulle ønske at det hadde pratet med oss først. Saken med BV løste seg kjapt og veldig smertefritt, men da det stod på klikket det helt oppi hodet mitt. Dagen før vi skulle inn på møte hadde jeg seriøst vegring for mat og søvn. Angst var en veldig reell følelse.

Så skjedde det veste som kunne skje. Moren min. Min egen mor prøvde å sette meg og familien min å gaten. Som noen av dere kanskje vet bor jeg og min familie i en generasjonsbolig. Min mor og far hadde en muntlig avtale om hvordan de skulle fordele midlene etter deres skillsmisse. Men pappa hadde ingenting på papiret, og trusselbrev fra mammas advokat om tvangssalg og rettssaker haglet over oss. Da jeg spurte henne hva hun tenkte om å sette sin egen datter og barnebarn på gaten snøftet hun bare at jeg var bortskjemt. Det er kansje sant, men dette var allikevel uverdig. Og utilgivelig. Hun sa at hun har vært en god mor for alle sine tre barn. Jeg kan ikke snakke for mine søsken, men jeg gir strykkarakter. Hadde jeg ikke hatt pappa i livet mitt hadde jeg kanskje ikke vært her i dag. Det er 100% sant. 

Så begynte jeg med intensiv etterforsking av mine røtter. Jeg skal visstnok være 50% norsk, så 50% sørafrikansk. Det er OK, men hva slags sørafrikansk da? Jeg har spurt moren min i fortiden, og har bare fått løgner til svar. Jeg aner ikke lenger hvorfor jeg ser ut som jeg gjør. Jeg er på en måte "bare" norsk, men folk spør alltid hvor jeg egentlig kommer ifra. Jeg skulle ønske jeg hadde et svar! Jeg satt på PCen hele natten for å lete etter spor om min fortid. 

Så døde farfar♥ helt uventet. Min siste nære slektning bortsett fra pappa. Hjertet mitt var knust. Jeg begynte å tenke på hvordan moren min har forgiftet sinnet mitt mtp farfar, og var i tillegg plaget med dårlig samvittighet. Jeg har grått så mye. 

Jeg har det ikke helt godt enda. Om jeg bare fant kuren på hjertesorg. så hadde jeg kastet meg over den. 

Men det har skjedd noe bra også... Jeg hadde en god samtale med jentene i barselgruppa tidligere i år. Jeg byttet endelig lege, etter å ha hatt den samme siden jeg var 16. Plutselig satte masse i gang. Jeg kom _endelig_ inn i NAVsystemet. Jeg skulle muligens blitt informert om alt jeg har RETT på for 8 år siden, men bedre sent enn aldri. Jeg fikk også øyeblikkelig henvisning til bukplastikk. Jeg har slanket meg i den anledning (depresjon er en god slankekur), og magen min er nå flatere enn den har vært på lenge. Jeg skal også reparere magemusklene, slik at six-packen min vil bli synlig. Jeg ser konturene av dem på de første magebildene fra svangerskapet med Max, men de har vært godt gjemt siden det. Jeg har endelig en normal BMI igjen. Jeg er veldig fornøyd med akkurat dette. Her om dagen var jeg på HM, og alle plaggene jeg prøvde passet! Jeg tok strl S, 36 i bukser og 38 i overdeler (har jo enda store pupper). 

 

Om dere ønsker innlegg om slankingen min, eller om bukplastikken så skrik ut! Beklager at jeg ikke har tatt på noe kult for dere forresten. Rosa kaninpysj all the way ;)

Beklager blogge-hiatus, men av og til tar livet uventede omveier. Jeg kommer sterkere tilbake.

- 16.08.2013 kl.13:35

Dette var leit å lese! Så trist du har måtte oppleve alt dette. Depresjon er virkelig en farlig sirkel av håpløshet! Det som er godt å lese er at den nye legen din har ordnet noen ting for deg, det må være en lettelse.

Skummelt at barnehagen meldte dere til barnevernet uten å si i fra, jeg tror ikke de har lov til det med mindre det handler om vold og seksuelt misbruk? Uansett, gleder meg til å følge deg videre! Mange lykkeønskninger fra Oslo

Mari - 16.08.2013 kl.14:15

Veldig tøft og sterkt skrevet!

Fucoc - 18.08.2013 kl.13:26

Anonym: Du har rett i at det frarådes å gjøre dette dersom de mistenker noe annet enn vold og seksuelt misbruk. Jeg tenker at et eget innlegg om vårt møte med barnevernet er på sin plass. Jeg savnet å lese noe annet en skrekkhistorier da jeg selv var i situasjonen.

Skriv en ny kommentar

hits