Hva skal de med kroniske smerter gjøre? (Fucoc Forever)

Fucoc Forever



Fucoc Forever er bloggen til en gift tobarnsmamma som blogger om alt fra mammatilværelsen, skjønnhetsprodukter og alt annet som måtte fenge. Takk for din tid og velkommen tilbake!

Legg til som venn

Meny


Widges

Kjøp Marine Matrix for bedre hår og hud!

Miljøvennelige naturprodukter til barn på ett sted:

Norske blogger

Hva skal de med kroniske smerter gjøre?

"Mange" har lagt merke til at jeg er tilbake i jobb, og spør hvordan det er. Svaret er at det er nydelig å jobbe, og kjenne at man blir satt pris på kolleger og kunder, samt at man får gjort noe annet man er flink til, som ikke er å brette tøy og strikke vaskekluter... 

MEN 

Jobbing har for min del også en ordentlig ufyselig bivirkning. Nemlig svært sterke smerter i knær, føtter, hofter, korsrygg og hender. Smerten er til tider altoverskyggende, og det eneste jeg klarer å tenke på. Jeg blir glemsk og sosete og sitter omtrent i min egen verden. I tillegg har jeg også med min sykdom tilleggssykdommer som irritert hud (med masse sterkt kløende utslett) og kronisk regnbuebetennelse på et øye. Den grå stæren er av og til smertefull, i tillegg gjør den at jeg ser dårlig. Jeg har et svært langtsynt øye og et normalt. Det er det normale som er sykt. Når den grå stæren er veldig akitv, bruker kroppen min kun det friske øyet som er langsynt. Dette får jeg hodepine av. Når jeg bruker briller får det langsynte øyet slappe av. Men siden styrken på øynene mine er så forskjelige kan jeg ikke bruke brilleglasset som hadde vært optimalt for hvert øye, siden forskjellen da blir så stor at jeg ser dobbelt. Derfor har jeg feil styrke på det syke øyet. Dette får jeg også vondt i hodet av. Som oftest er det snakk om en dundring bakerst i hodet, men noen ganger kommer migrenen. Da får jeg sterke smerter rett bak øyet (føles nesten ut som om det er inni øyet!) og blir av og til så smertepåvirket at jeg må spy i matpausene.

Slik går nu dagan. Jeg jobber av den grunn ikke så ofte. Det at folk ikke "tror" at jeg har vondt og ikke "ser" at jeg er syk er en annen belastning. Det får meg nesten til å hate de rundt meg, som maser og spør og forventer seg mer. 

Jeg tenker ofte på dette. Hva kan vi med kroniske smerter gjøre? Vi kan ty til smertestillende såklart, sovemedisiner for å sovne om nettene, og andre medisiner for å være opplagte om dagen (for smerter gjør at du konstant føler deg sliten). Samtidig må vi bruke medisiner for forhindrer de første medisinene å gi for sterke bivirkninger. I tillegg bruker mange av oss medisiner for å behandle grunnen til at vi har smertene. 

Men ikke alle føler seg komfortable med å svelge et helt apotek hver dag. Personlig hater jeg medisiner. Jeg syntes en én-ukes antibiotikakur er noe plunder. Jeg hater at kroppen føler seg annerledes enn det den skal. Slik er jeg veldig sensitiv. Derfor har jeg forkastet hele kortison/cellegift-regimet som er den tradisjonelle behandlingen i dag. Jeg liker ikke bivirkningene, jeg synes det er forferdelig og være på "cellegift-hangleren" eller å bli så fryktelig oppblåst og tjukk av kortison. Jeg bruker kun milde smertestillende ved behov. Søvn og få belastninger er min beste medisin. 

Når det komemr til konstante mserkter er det ofte noe man må lære seg å leve med. Den beste behandlingen er naturligvis å behandle grunnen til at smertene er der i utgangspunktet, men når ikke det lar seg gjøre, er det verre. Ofte prøver leger o.l. å trøste med at det er "ufarlige" smerter. Men dog like reelle. De fleste blir sure og har kort lunte ved feks hodepine eller hvis de har forslått seg kraftig en dag. For meg og mine likemenn er dagen slik fra man står opp til man går i seng. Man kan dog ikke tillate seg å klage eller være sur hele tiden. Man bærer smertene med seg, men prøver å fokusere på andre ting. Men man kan ikke bare legge det på hylla. 

For mange har det hjulpet å legge om kostholdsvaner eller kutte ut enkelte matvarer. Dessverre hjelper ikke dette alle. På det sykehuset jeg går til advarte legen min meg mot å stole blindt på ukeblader o.l.- Hun sa rett ut at 90% av pasientene hennes hadde oppgitt at de feks hadde prøvd lavkarbo, og rapportert at det hjalp ikke dem. Noe jeg kan tro på, for selv da jeg prøvde lavkarbo (samtlige ganger) opplevde jeg vektnedgang, men ingen bedring i sykdommen. Jeg har også prøvd trening osv. uten nevneverdig hell. Jeg er sikker på at de fleste med konstante smerter har gjort som meg. "Prøvd alt". 

Skriv en ny kommentar

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits