Flørtekø (Fucoc Forever)

Fucoc Forever



Fucoc Forever er bloggen til en gift tobarnsmamma som blogger om alt fra mammatilværelsen, skjønnhetsprodukter og alt annet som måtte fenge. Takk for din tid og velkommen tilbake!

Legg til som venn

Meny


Widges

Kjøp Marine Matrix for bedre hår og hud!

Miljøvennelige naturprodukter til barn på ett sted:

Norske blogger

Flørtekø

Dette tror jeg de fleste kassedamer kan kjenne seg igjen i.

I kø for å flørte

Det er en helt vanlig Onsdags ettermiddag, og en av stamkundene kommer innom butikken. Han er verken stygg eller råflott. Og han er en godt gift mann på  femti-seksti år. Han kjøper melk, brød, agurk og paprika samt et VG som han ikke rakk å kjøpe til frokosten. 

 

Kassedamen kjenner ham godt. Ikke ved navn og adresse. Kun ved utseende. Hun klarer til og med å gjette hva han kommer til å kjøpe, og hvilken rute han velger å ta i butikken. Og hun vet godt at han er gift. Han pleier å ha med seg den søte, smålubne konen sin, med rød leppestift og kortklipt, bleket hår på lørdagshandlingen. Og de pleier å kjøpe hvert sitt kryssordblad som de alltid snakker om at de gleder seg til å løse hver for seg, i hver sin ende av sofaen mens de spiser den type smultringer som bare denne butikken selger.

 

Men denne gangen er han alene. Og han ser ekstra på kassedamen nå.

"Så flott du er i dag, da" kan han finne på å si, med et bredt smil. "Åh, tusen takk, så pent sagt" Smiler jeg, uten å stirre ham i senk tilbake. "Du har så flotte, brune øyne. De nydeligste jeg vet om" Sier han så. "Å synes du det, jeg har alltid ønsket meg blå" kniser jeg tilbake. "Åh, det må du ikke finne på å ønske deg! Du er så fin akkurat som du er!" Forsikrer mannen. Og før han går smiler kassedamen og sier "Ha en fin kveld!" "Ja, du også!" Svarer mannen og hopper lett og glad ut av butikken med VG under armen. 

 

Det er den type kundeflørt. Jeg ser på det som å gi service. Under utdanningen min lærte vi at flørt er en helt naturlig kommunikasjonsform, som en kan bruke for å skape trivsel og glede hos både kunde og pasient. Man skal jo ikke være direkte, eller ufin, ei heller uoppriktig eller påtatt; men passer det seg, og har man anlegg for slik, er det et lite verktøy man kan bruke. 

 

Når jeg sitter i kasse syntes jeg ikke at jeg kan flørte tilbake, for jeg er ikke Meg, jeg er Butikken. Jeg har ingen meninger der jeg sitter, hverken om politikk, religiøse høytider eller hvilken pris som passer til varen. Muligens har jeg en formening om været. Men det er viktig å holde seg nøytral til alt. 

Jeg avviser dog aldri et kompliment. Man blir jo glad for alt det pene folk sier til en. Jeg tar det ikke blodalvorlig, men jeg tar det jo til meg! 

 

Så er det den direkte typen. Han her er som regel under tjue og vet godt at han er mann og jeg er kvinne. Han er direkte i blikket når ham smiler skjevt og sier: "når går du av vakt'a?". Da blir jeg litt mer ut av meg. For alt jeg vet kan han være en gal øksemorder som står utenfor døren når jeg går... "Jeg går av vakt klokka ni jeg, vet du!" Svarer jeg. "Ah, deilig da! Da skal du vel rett hjem du, da?". "Ja, da blir det hjem og sette beina i fotbadet og ta igjen sise episode av Cæsar". "Høres digg ut. Ikke det med Cæsar, naturligvis... sånt ser ikke jeg på!" "Nei, det burde du ikke heller. Maken til søple-TV skal du lete lenge etter" Kniser jeg så. Og herved kan denne fyren også spankulere lykkelig ut av butikken, avvist uten at han engang merket det...

Skriv en ny kommentar

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits