Litt for mye... (Fucoc Forever)

Fucoc Forever



Fucoc Forever er bloggen til en gift tobarnsmamma som blogger om alt fra mammatilværelsen, skjønnhetsprodukter og alt annet som måtte fenge. Takk for din tid og velkommen tilbake!

Legg til som venn

Meny


Widges

Kjøp Marine Matrix for bedre hår og hud!

Miljøvennelige naturprodukter til barn på ett sted:

Norske blogger

Litt for mye...

De siste månedene har det skjedd litt for mye på én gang. Jeg er en ganske bedagelig anlagt person, som ikke liker eller "orker" at det skjer mer enn én ting på en dag.

Nå som vi har flyttet, prøvd å komme oss til rette i et nytt hus med to små barn på slep, feira jul, planlagt og feira nyttår og livet råkjører videre i sitt uhensynsfulle spor, føler jeg at jeg har falt av lasset og har nådd bunnen i bøtta. 

Det er rett og slett for mye, og alt for lite av det er lysbetont. 

Det føles svært lenge siden jeg gjorde noe for min egen del. Bare det å legge neglelakk gjorde jeg for første gang i går, siden oktober i fjor :/ Nå sier jeg ikke at jeg må ha neglelakk for å være lykkelig, men å legge neglelakk tar to minutter. Medregnet trygg tørketid kanskje tjue. Det har jeg ikke følt jeg har orket å unne meg. 

Har noen av dere vært i denne situasjonen? Du våkner opp ca tjue minutter før vekkerklokka ringer, og selv om du vet du har tjue minutter til i den varme, myke senga; klarer du ikke slappe av lenger. Faktisk ligger du å stresser og gruer deg slik til å stå opp at når klokka endelig ringer føler du deg dødskjip? Stressa som om tusen maur krabbet oppover kroppen din mens du var innsmurt i honning, bundet til et tre? Jeg er sikker på at dette er en jentegreie, men jeg har det slik nesten hver morgen. Det er ikke til å unngå at en slik dag begynner dårlig. Det lærer "The Secret" oss i fullt monn. En positiv innstilling er nøkkelen til et positivt liv. Klaber'n, men den positive innstillingen kan være vanskelig å mane frem under uværsskyer og søvnmangel. 

Jeg har utpekt ting jeg ønsker å forandre på. Ting jeg ønsker å gjøre. For meg! Men det er tydeligvis ikke noe "meg", lenger. Jeg er bare en av "oss" og siden jeg er den av "oss" som ikke har forelesninger og eksamener og tenke på, eller ikke er for liten til å kunne skrive navnet mitt, så forventes det jo at jeg gjør alle de usynelige tingene. De som ikke blir lagt merke til. Det som gjøres og ugjøres hver dag. Som feks å vaske klær. Du rister et sølete plagg, hiver det i maskinen på passende program, tar det ut, henger det til tørk, bretter det pent, legger det i skuffen og tar det frem når poden skal i barnehagen igjen. Han kommer hjem med det lkike fordømt skittent. Og gulvet du slavet over med støvsugeren og vaskebøtta tråkker folk inn med sko over fordi "de skulle jo bare" og det tar så lang tid å ta av sko. 

Bare sutring og klaging alt det her. Vit dere; at jeg HAR planer. Og de skal gjennomføres. Jeg må bare bli flinkere til å si "dra til helvete" til alle de som krever noe av meg, og heller bli enda klarere på å fokusere på det jeg VIL gjøre. Man lever trossalt for sin egen skyld. 

Skriv en ny kommentar

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits