Fucoc Forever

Herlanhet, man aner jo ikke hva man har før man ikke har det lenger. Du sitter der og tror at livet er perfekt. Ikke at det kunne forandret seg på noen måte nå, for da ville det vært langt fra perfekt (med mindre forandringen betydde latterlig mye penger da). Jeg mener, her er vi, en liten familie på tre, med et lite sted å bo, i en liten by, med en liten bil. Sånn i det hele og store er vi ikke mye å skrive hjem til gamlelandet om. Men vi er lykkelige.

Alle mine 153 cm var overbegeistra da jeg en kveld skulle pusse tenna. Mens jeg stod der og pusset tenkt jeg: "åååh, jeg har så vondt i puppene mine". Men så glemte jeg det litt bort, for jeg begynte å klø så intenst. Men kløe er jeg altså vandt med, så jeg tenkte ikke mer over det heller. Ikke før jeg innså at jeg hadd gnikkegnukket hele kroppen min full av sår, brukt børster, kammer og kniver for å klø meg, men kløen ikke gikk bort. "Jeg klør ihjel!" tenkte jeg desperat, men sovna til slutt av utmattelse. Dagen etterpå klødde det like mye. Inni hendene, og som et villsvin. Trodde virkelig jeg var besatt av noe ondt. Det drev meg til vannvidd, og den intense kløen gjorde meg langt mer aggressiv enn noen PMS noen sinne har klart.

Mens jeg lå deg og børstet av meg huden tenkte jeg over alle ting det kunne komme av. Kanskje skabb? jeg slår opp skabbbilder på google, og finner ikke noe som likner på det jeg har, selv om jeg med litt god fantasi kunne vrikke og vende utslettet til å ligne på mitt. "hvem skulle du ha fått skabb av?" sukker Stian oppgitt. "Jeg vettafaen, jeg vil bare vite hvorfor det klør sånn". Jeg slår fra meg tanken om skabb, selv om jeg med litt god vilje kunne se at utslettet var jo som mitt! Mitt utslett liknet bitt av tissemaur når jeg klødde på det, men forsvant om jeg lot området få hvile. Det ville vel ikke skabbitt gjort?

Så får jeg en annen overbevisning: jeg er gravid igjen! Dette er svangerskapskløe, det her! Derfor hadde jeg de vonde puppene også! Stian får streng beskjed om å pelle seg ut i bilen og skaffe alt av graviditetstester. Stian er for intelligent til å protestere og peller seg av gårde. Både før og tter han drar protesterer han: "men Victoria, da. det er jo umulig!" Han taler for døve ører.

Så skal testen tas. Jeg tar testen slik jeg har gjort før, og venter i etpar minutter. Ingenting skjer. "Jøss", tenker jeg. Er denne testen defekt? Sukk, legge den fra seg, men før jeg liksom får overført den fra hendene til baderomsbenken ser jeg papiret trekker til seg fukten og to røde streker dukker tydelig opp. Jeg niglor i etpar sekunder for å se sånn ekstra godt etter, før jeg tenker: Å NEI, JEG KOMMER ALDRI TIL Å PASSE INN I BRUDEKJOLEN MIN!! Skrekk og gru dunker jeg i veggen og Stian kommer løpende. Jeg stikker de to strekene opp i ansiktet på ham, og vi oppfører oss begge vlitt som to unger som nettopp har insett at de har knust mammas krystallvase. Også jeg som tidligere i dag hadde fått formaninger av moren min som: Du kommer til å angre som en HUND hvis du får flere barn! Og svigermor har også forlengst slengt seg på det hylekoret: ikke fler barn fra dere to, takk! Sammen med mine gamle tanter og velmenende venninner.

Herlan, ja de skal få seg en overraskelse tenker jeg, mens vi ser på strekene forsvinere den ene sakte men sikkert. Til slutt er det bare en svak skygge igjen av den. Vi titter litt på den. "er den positiv?". "Kanskje det bare var kjemikaliet fra den ene stripen som i noen øyeblikk randt over til kjemikaliet på den andre stripen?" spør jeg? Den ene stripen er behandlet med kjemikalier som reagerer på fukt, og vil derfor bli rød hvis du har tatt testen riktig. Den andre stripen reagerer på hCGhormon som gravide kvinner utskiller, og vil kun farges rødt av et slik hormon. Nå er den stripen mitt mattere enn resten av papiret, men ikke særlig rosa. Ikke farge i det hele tatt.

Ikke gravid? Ok, nå er vi i hvertfall enige om det!

Det hjalp ikke så mye for meg da. Kløen fortsatte å plage vettet av meg helt til jeg somla meg inn på et apotek og klagde min nød. Da jeg så dama i skranken tydelig var muslim eller noe tenke jeg bare: å nei, en eller annen uvitende dustedame tvangsplassert av NAV. Men neida. Hun mente at kløen min skyldtes allergier, og nærmest prakket på meg Cetirizin. Allergimiddel mot kløe i nesa og øynene og sånn. "hun må være blåst" tenkte jeg, men kjøpte både den og en krem hun mente ville funke greit. Jeg tok da tablettene alliekvel, og her sitter jeg. Litt sitring igjen i huden, men mest sår etter børste og kambruk. Istedet utviklet jeg en fryktelig smerte i musklene under kløingen. Så at kroppen min er fucked up kan jeg fremdeles si CHECK på. Men det var ikke skabb, og jeg var ikke gravid! Yaaay! Av de to ville jeg forresten heller vært gravid altså. Så flaut å kunne si at man har hatt skabb da du? Nei, da detter jeg heller til verden et nytt barn som alle sier jeg bør kvitte meg med før uke 12, men prøver å like alliekvel når det blir født :P

Dette bildet er fra da jeg var 11 uker på vei med vakreste Maximilian. Sårene over hoftene er fra svangerskapskløe, så ikke såå rart at jeg tenkte på det, da... :P