Fucoc Forever

Jeg holder faktisk på å kode den stakkars puppet-bloggen min - sp jeg beklager for eventuelle feil og mangler, rariterer og tabber som måtte dukke opp. Hvordan liker du headeren? Jeg trengte en ny, hvor Cornelia ikke bare var en ultralydbilde. Dette er noen av designene jeg har hatt: 

2009:

2010:

2011:

2012:

Mye rart :P Jeg har aldri vært noe flink på koding... så dette kan ta sin tid...

Det er disse bildene som titt og ofte dukker opp. Før så du dem på nettby, de var litt her og der på diverse foraer og blogger, og nå finnes de på facebook. En dame med muffintop-mage, dekorert med naturens mest intrikate mønster i huden,v også kalt strekkmerker; og bildet er spekket med: THIS IS NOT STRECH MARKS, THIS IS A TIGER EARNING HER STRIPES. osv. Strekkmerker har jeg faktisk sett blitt kalt "stasmerker" osv, av kvinner som var så uheldig å få dem under svangerskapene sine. "Jeg har kanskje strekkmerker, men de var verdt det fordi jeg elsker ungene mine!" osv. Et bilde jeg har sett på facer'n ti ganger i dag er et svarthvittbilde med en strekkmerke mage og masse tekst hvor det står som som at "dette var hjemmet til min elskede sønn!" "det er et merke for hvert åndedrag du tok" osv.

Dere kjenner meg. Jeg er helt for at utseende ikke er viktig. Det er det indre som teller, og vi er alle like mye verdt hvis vi går utifra utseende. MEN jeg liker ikke disse bildene. På en eller annen forstyrret måte får det meg til å tenke at disse damene som er så stolte av strekkmerkene sine nærmest prøver å fremstille seg som at de elsker ungene sine mer enn de som gikk et helt svangerskap uten sterkkmerker. Som om jo flere sterkkmerker, jo høyere er kjærligheten. Samtidig som de "for spøk" sier "drittkjerring!" til venninna som sitter med pannekakeflat mage to måneder etter fødsel, og selvfølgelig ingen sterkkmerker. 

Strekkmerker damer - er ikke tegn på kjærlighet. det er ikke tegn på at vi damer er tigere eller bedre mødre enn noen andre. Og hvis barnet vårt ikke hadde hatt flere åndedrag enn det vi har fått merker på kroppen, så hadde vi sannelig ikke hatt dem lenge! Strekkmerker er bare tegn på ødelagt, herpa hud, som ikke likte og bli strukket i alle himmelens retninger. Gjerne også er det helt feil hormon cocktail i den angitte tidsperioden (svangerskapet). Noen har sterkt, seig hud, og får ingen merker. Andre har tørr og ømfientlig hud og blir pepret med alskens hudplager under svangerskapet. Men uansett hva slags hud en har - det har ingenting å gjøre med hvor glad man er i sine barn eller hvor sterk man er som kvinne. Jeg er sikker på at hver eneste kvinne som har den minste lille skavanke i huden skulle ønske at den ikke var der - samme hvor høyt de elsker barna sine. Jeg f.eks. elsker mine barn mer enn jeg elsker meg selv, men jeg synes ikke akkurat strekkmerkene på magen min reflekterer det så godt. 

Og en dame med perfekt hud etter fødsel er selvsagt like kapabel til å bli verdens beste mamma (ikke bedre enn meg, selvsagt). 

Selvsagt er jeg helt for at man skal være fornøyd med kroppen sin. Og hvis noen sier: hei - jeg bryr meg ikke om jeg fikk strekkmerker! Så BRA at du ikke lar dem plage deg. Men da må du ikke i tillegg proklamere med at du fikk muligens strekkmerke, men gud bedre, å høyt du elsker dine barn. Det har liksom ikke noe med hverandre å gjøre. Selv fikk jeg maaasse sterkkmerker lenge før jeg ble gravid. Jeg har alltid slitt med veldig tørr hud og tørt hår, så det at de kom var ingen overraskelse. Jeg har på innsiden av armene, innsiden av leggene, og litt på lårene. Da jeg ble gravid fikk jeg strekkmerker allerede i uke 20. Jeg synes ikke de er noe fine. Dessuten gjør de huden ruglete. Det verste av alt er at huden rundt er tørr og flassete, samme hva jeg smører med. Supergode kroppskremer fra gode merker som Decelor osv. har jeg ikke akkurat muligheten til å være en storforbruker av. Så da får jeg bare være en av de stakkarene som ikke har livets rett på stranden. 

Siden den lille Irisen vår ankom denne verden som en tidlig April-prinsesse kommer visst dåpsplanene våre i veien for alle landets konfirmanter. Hvis vi lot det vente bare etpar uker til, ja da er det brylluper på alle de lokale lokalene sine bookinglister. 

En smule frustret valgte vi en vakker dag i juni for dåp. Vi skal nemlig selv i bryllup i Juni, og vi synes ikke at dåp dager etter bryllupet, hvor bruden skal være fadder for vår lille passer helt.  

Så vi satt på telefonen i en ukes tid, samt sendte ut titallsvis av emailer. Enten var ting opptatt, ellers var det åpenbart hvorfor det ikke var opptatt. Feks at kuvertprisen på smørbrød og en kopp kaffe var på nærmere kr. 700,- samme hvordan du prøvde å forhandle deg til billigere priser. 

Til slutt når alle grendehusene i mils omkrets var kontaktet, og avdankede lokaler i tredje etasje uten heis, med stekeovn fra 60-tallet var avskrevet begynte vi å tenke mer fancy. Hva med å ringe hotellene? Maximilian fikk faktisk også en hotell-dåp, og vi hadde hotell-bryllup. Så vi er egentlig ganske hotellkjære. I disse dager deltar jeg i en konkurranse der hele familien kan vinne opphold på familiehotell. Wish me luck on that one ;)

På torsdag fikk vi endelig booket hotelldåpen vår, og det skal være deilig å tenke på at vi kommer, spiser og går uten å tenke på å dekke på, eller rydde. Vi kommer til å bli servert, og det vil ikke være en eneste gjest/familiemedlem som står ute på kjøkkenet og svetter mens de andre venter med hule mager. OG jeg slipper å overlate hele koldtbordansvaret til mamma. Det er ganske deilig å slippe å ha dårlig samvittighet for det! Selv om hun hårdnakket mener at det ikke hadde kostet henne en svetteperle, og at hun er klar anyday til å lage det flotteste koldtbord, så er jeg glad hun slipper. Også harsvigermamma lovet å lage favorittkaken min (selv om det ikke er min dag). Jeg tror i hvertfall hun lovet... også må vi få tak i en rosa prinsessekake. Kanskje jeg skal skrive ut noen bilder fra Passion4Baking og ta med til bakeren. Eller vi kan bake sjøl. Jeg klarer å lage deig! Eneste er at vi har veldig lite bakeutstyr her i huset. Skulle vi kjøpt inn bakeformer, kakepynt og sukkerpasta koster det kanskje mindre og bestille en plain telegramkake fra bakeren? 

Nå skal jeg glede meg over å tenke på hvordan vi kan pynte bordet. Og kanskje hadde det vært på sin plass med blomsteroppsatser med rosa iriser? Eller rosa roser og hvite iris? 

En hjemmedekorert eske til å ha dåpskortene i. Denne fikk jeg lyst til å lage! Fin pynt fåes kjøpt på Nille og tomme pappbokser med lokk fåes kjøpt hos feks. Norli bokhandel. Jeg må selvsagt lage en til Maximilian også. Denne er i blå da. Corny sin må jo være rosa. Bildet ble funnet >her<. 

Dette er er flott kakebord. Noe sier meg at dette dåpen til et barn med rike foreldre. Vi kommer ikke til å gjøre oss like mange anstrengelser. Men banneret var fint! Kanskje noe å henge over kakebordet? 

En superflott dåpskake. Blomstene er spesielt fine. En sånn kake som dette i rosa? Denne kaken kan bestilles fra DinKake.

Enda en heavenly kake fra Passion4Baking. Denne kaken kan ikke bestilles, men oppskriften på den finnes >her<.

Rosa bordpynt. Tror ikke hotellet kan bidra med akkurat denne type glass osv, men lekkert var det! 

Vi fikk pakke i posten i går. En liten fødselsgave til vår pene, lille frøken, fra Maxi sin gudmor, Trine-Marie. Tusen takk!

Før viseren har passert tolv på kveldinga er det på høy tid at den lille Fucocfamilien ligger under hver sin dyne, mette på dagens inntrykk.  Det skjer nesten alltid. Maxi har mest sannsynlig tatt ekspresstoget til drømmeland i åttetiden. Cornelia står og venter en god del lenger på perrongen, men tar toget etter storebror sånn ca i ti/elleve-tiden. Og Stiansen som er ordfører i drømmeland trenger ikke store oppmuntringen før han også bysselaller. Så er det meg da. Når det er stille i fjøset skynder jeg meg å rengjøre flasker, og rydder og setter nytt i sterilisatoren. Behandler meg selv for trøske. Rer over Max en gang til. Forsikrer meg om at babycallen er på. Setter i oppvaskmaskinen. Hører jeg et knyst fra den rosa eller den blå spretter jeg opp av senga før leddene rekker å klage på at de er stive. Går inn på Max sitt soverom, og retter han opp i mammut-sengen. 

Når vesla begyner å knirke i fire/femtiden sørger jeg for å få lagt henne til puppen før hun vekker hele huset. 

I natt var jeg ekstra arbeidsom. Maxer'n var ikke særlig kvikk etter en lang dag i barnehagen, og før vi visste ordet av det satt han utslitt i sofaen med høy feber, etter å ha avvist chips og ketchup, som vanligvis er en schlager på bordet. Lille pjokken vår! Rett før vi bestilte billettene våre til drømmeland i går kveld datt Max ut av sofaen som han var så heldig å få lov til å sove på. Han var helt utrøstelig. Stian gikk og la seg, og jeg trodde det å skulle bysse han inn i drømmeland igjen ville gå lekende lett. Men med en febernedsettende i stumpen, begynte motet å komme tilbake i den lille kroppen, og han ble lys våken. Ikke bare ville han leke med bilene sine, men matlysten meldte seg også på mystisk vis. Klokken to i natt stod jeg å smurte brødskiver med baconost. I tillegg måte jeg mate ham som en fuglunge med å rive brødskiven i små biter. Jeg klarte å lure i ham litt saft. Klokken dro seg mot tre, og Max ville gjerne sitte på fanget. "Du er mamman min! Du er mamman min!" Proklamerte han mens han klamret seg fast rundt min trette nakke. Å jada, jeg var mamman hans, der jeg redde opp til meg selv ved siden av ham, velvitende om at frøken Fryd snart kom til å våkne for nattens første servering av pupp. 

Han prøvde hardt å sovne, det skal han ha. Han veltet rundt på sofaen, fektet med armene, pratet om biler og telte til ti. Til slutt, da klokken dro seg mot tre, lurte jeg meg ut av stue og inn på soverommet. Stiansen sov som et lite barn, og det samme gjorde frøkna. Endelig var det min tur! Men jeg hadde ikke ligget lenge før Max kom løpende etter meg, med øynene fulle av tårer og ropte: mamman miiiin! Så hadde ikke det harde mammahjertet mitt mer stamina, og jeg redde opp til han i senga vår, på tross av dens tranghet. Det førte til at jeg lå i sikksakk mellom Max sine utslåtte armer og Stians utspilte albue. Jeg våknet etpar ganger av at armen min sov. Da klokken endelig ble seks, og Stian tok frøken Fryd ut i stua for å gi henne flaske var jeg overlykkelig. Endelig miiin tur! Og tenk, frøkna hadde ikke våknet om natten. Utrolig.

Så var det bare å prøve å sove inn natten på kortest mulig tid. I nitiden stod Stian derimot ved sengen med jentebabyen på armen og snøftet. Han prøvde seg på et syrlig: "fikk du ikke sove nok i natt?". Heldigvis for meg rant dårlig samvittighet vekk som dugg for solen, og jeg tillot meg og sove noen strakser til, før det var på tide å gi pupp, koke vann til Dolce Gustoen og spise frokost. 

Ikke barebare å være nattens tjenerinne i dette huset. Om dagen ser man unektelig ut som en zombie som ikke bidrar med noe.

Kun én måte å finne ut dét på...! Nemlig ved å ta KJERRINGTESTEN, som jeg fant på Flaskeposten! 

• Velger de fornuftige skoene fremfor hælene.
  Svar: Uh... hvem gjør vel ikke det :D?  

• Synes julegardiner er litt koselig.
  Svar: Julegardiner ER koselig! Vi kjøpte inn julegardiner i fjor. En moderne variant uten nisser selvsagt...

• Synes været er et helt naturlig samtaletema.
  Svar: Det er det jo? "Uff uff, har du sett at det snør i dag?" Helt normal måte å starte en samtale på?

• Uffer deg over været.
   Svar: Se over...

• Uffer deg over ganske mye, egentlig.
  Svar: Ja, bilavgifter, bompenger, bleiepriser osv. 

• Synes P3 har begynt å spille veldig masete musikk.
  Svar: P3 har jeg aldri hørt på. 

• Blir litt sprø og gæren på jentetur, ala "Hi, hi, nå tar vi oss et glass vin til lunsj dere?".
  Svar: Vin til lunsj ække noe for meg. Gi meg heller en cola hvis jeg skal være litt sprø og gæren ;)

• Lar det lange håret vike plassen for en lettstelt frisyre.
  Svar: Uhm... begynner å føle at denne testen er veldigt slem! Joda, jeg klipte håret litt... men pinnekort er det ikke :/

• Klipper deg i en litt artig asymmetrisk sveis.
  Svar: NEI! Hahaha, ikke såå kjerring! 

• Skaffer deg en tatovering for ?å henge med?.
  Svar: Skaffa meg tattis da jeg var 18, på innfall! 

• Har løper på stuebordet.
  Svar: Jeg har hvit bordduk... er det mer eller mindre kjerring enn løper?

• Baker litt ekstra når du først er i gang fordi det er kjekt å ha i fryseren.
  Svar: Jeg er sååå lite kjerring at jeg ikke kan bake!

• Kjøper brodder.
  Svar: Dét har jeg ikke... men skulle gjerne hatt det. Ikke bare bare å balansere med en tung unge på hver arm på isføre, altså.  

• Synes det er fryktelig kronglete i parkeringshus.
  Svar: Njanja, Parkeringshus er null stress... bare man ikke er stressa. 

• Bretter bæreposene sirlig.
  Svar: Slenger dem nonchallant inn i skapet. 

• Forbyr mannen din å gå med ullgenser inne fordi den loer så det blir støvete.
  Svar: Blir det? Så såfall skal jeg brenne genserene hans! Haha, nei da. Støv hører med.  

• Snur på melkekartongen i kjøleskapet hvis noen har satt den inn "feil vei".
  Svar: Feil vei? 

• Blir skikkelig glad for en batteridreven nuppefjerner.
  Svar: Skikkelig glad er vel å ta en smule i?

• Glir sakte ut i vannet med et ?ååhh? når du bader.
  Svar: Det har jeg alltid gjort. 

• Bare tenker på at klærne blir skitne når barna leker og har det gøy.
  Svar: Nja, jo... det gjør jeg nok. Samtidig for at jeg engster meg for at flekkene kan bli vonde å fjerne...  

• Kler deg for voksent for alderen ? eller enda verre, kler deg som en tenåring.
  Svar: Tror ikke jeg har noen stil lenger. Har ikke kjøpt inn kule og fine klær siden 2008, etter det har det bare blitt nødkjøp som nye truser og sokker...  

• Begynner setninger med "Ikke for å mase, men..."
  Svar: Enhver kvinne som hadde vært gift med min mann ville sagt nøyaktig det samme. Der gjelder det å gjenta seg selv helt til budskapet har brøytet seg i vei mellom Minecraft og Eve Online... 

• Planlegger avising av fryseren.
  Svar: Pfft. Tiltak. Kjøper heller en ny fryser! 

• Gleder deg til lørdagsunderholdningen på NRK.
  Svar: Nei. 

• Begynner juleinnkjøpene i august.
  Svar: Skyldig... men det er for å spre utgiftene over flere måneder! Snufs!

• Vet hva du skal ha til middag på søndag allerede på onsdag.
  Svar: Nei. 

• Bruker gamle navn på nye restauranter, butikker og merker.
  Svar: Gamle navn? Som det de het før?

• Tar med innesko når du er bedt bort.
  Svar: Nei... Det har jeg aldri gjort før. 

• Synes middag kl. 19 er sent.
  Svar: Men det er da sent? Da skal jo ungene i seng. 

• Har funnet en litt frekk tunika.
  Svar: I hate tunika. Skikkelig kjerringplagg!

• Holder deg i håndtaket over bildøren.
  Svar: Ja...? 

• Barna dine må hjelpe deg med PC-en.
  Svar: Skulle tatt seg ut.

• Synes en halv flaske vin er mer en nok på fest.
  Svar: Det er ikke nok hvis man først er på fest?

• Ikke tør å drikke kaffe etter kl. 19 av redsel for ikke å få sove.
  Svar: Det tør jeg ikke. Tenk om jeg ikke får sove før klokken er 02:00 også våkner lillegull klokken 03:00? DA har jeg driti på leggen! 

Jeg er medlem i en Bryllupsgruppe på Facebook hvor man kan snakke om bryllup så mye man vil. Om blomster, sko, nettbutikker, kirker, hvilke papirer osv. Selv om jeg allerede har gifteringen trygt plassert på høyre ringfinger så er jeg for life over gjennomsnittet interessert i bryllup.

For meg er bryllup er stilig, elegant og høytidelig seremoni. Særlig for dem som gifter seg første gang. 

Jeg blir sjokkert når jeg ser folk mekker stygge hjemmelagde invitasjoner med dårlige tekster fulle av barnslige skrivefeil og rim på barneskolenivå. Nå må ikke du la deg fornærme om du leser dette... jeg sier bare at for meg er noe sånt horribelt. Mange lurer derimot på HVA skal jeg skrive? Hvordan? Jeg har eksempler:

Formelt:

Sammen med våre foreldre
ber vi om æren av deres nærvær under inngåelsen av eksteskapet mellom

HENNES FULLE NAVN & HANS FULLE NAVN

Vielsen vil finne sted ved KIRKE, DATO, KLOKKESLETT

Det vil bli påfølgende feiring ved STED, KLOKKESLETT

Svar utbes: DATO           Dresskode/Antrekk: DRESSKODE

Uformelt:

Vi ønsker å invitere/Vi har den glede av å invitere

GJESTENS NAVN

til vårt bryllup, DATO, KLOKKESLETT, KIRKE

Bryllupsfesten finner sted på STED, KLOKKESLETT

Svar utbes/S.U: DATO     Dresskode/Antrekk: HVIS GJELDENDE

Hilsen NAVN PÅ BRUDEPARET

Nå er denne teksten selvsagt veldig generalisert, du er selvsagt helt fritt til å skrive den om slik at den høres mer naturlig ut for deg. 

Forresten... Dresskode kan være vanskelig å bestemme seg for. Skal dere ha noen, og i så fall hva? Trenger vi å sette på dette? "Alle" vet jo hvordan man kler seg til bryllup? Ja, en skulle jo tro det. Til å begynne med var bryllup en elegant tilstelning, og man tok alltid frem sin fineste kjole. I dag er derimot bryllup svært forskjellige ting. Noen vil ha det så flott som overhodet mulig, mens andre tar til takke med koldtbord og grendehus. Hvor skal du dukke opp i en pen bluse og skjørt og hvor skal du dukke opp i lang gallakjole og oppsatt hår? 

Dresskode/antrekk er noe man setter på invitasjonen/bryllupsnettstedet for at ingen av gjestene skal komme flottere kledt enn bruden, og heller ikke altfor lite pyntet. Det er for å hjelpe gjestene, og ikke for å legge krav på dem. 

Selv om jeg leste på bryllupsfacebookgruppa mi at folk tenker "Alle vet jo hvordan man skal gå kledd i bryllup" synes jeg det blir å skjære alle over en kam. Det nytter ikke å tenke "Alle mine venner og slektninger vet hvordan jeg liker å kle meg, så da vet de hvordan de skal kle seg" (ja, det var faktisk noen som skrev det!). For det første; ikke regn med at dine perifere tanter og søskenbarn gjetter seg frem til hva du skal ha på deg. Hvis du går med en hvit rettoppogned kjole, kommer du muligens til å føle deg litt mindre fin enn din slanke og tigangerpenereenndegkusine som kommer i en lang silkekjole med masse swarovskikrystaller? Og hvis mannen din kun kler seg i dress, hva med onkel Børre som kommer i smoking? 

Do it simple. Sett på dresskode, og ingen kommer til å lure på hva de skal gå i. HER kan du lese om dresskoder. For drg som foretrekker kortversjonen:

Sjakett: Menn skal bære sjakett (formiddagsvarianten av kjole og hvitt) og kvinnene kan bære knekort kjole eller drakt. Farge og materiale avhenger av årstid, men dette er i utgangspunktet en uformell dresskode. Hvis festen starter etter kl. 15:00 er ikke dette en passende drakt.

Mange brudgommer har blir truet inn i sjakett av sine bruder, siden dette var populært for noen år tilbake. I utgangspunktet da, kan ikke de andre gjestene bære noe som er "mer formelt" enn sjakett.

Mørk dress: Dette er den tradisjonelle mørke dressen alle menn har liggende. Hvis dere ikke vil at gjestene skal kjøpe noe nytt i anledning deres dag, så er det bare å sette på "mørk dress". Mørk dress for kvinner betyr alt fra knekort til gulvlangt kjole, buksedrakt eller vanlig drakt, alle stoffer er passende, men den minst formelle kjolen alla vanlig sommekjole eller nattklubbkjole bør bli hengende i skapet.

Smoking: Jeg kjenner ingen mann som ikke føler seg som en million dollar i smoking. Selv om ikke alle har smoking er dette et antrekk de fleste menn kjenner en som har. Eller de er relativt billige å leie. Når smoking er dresskode, skal kvinnene gå i gulvlangt kjole/aftenkjole, men til over kneet er ok. Drakt og buksedrakt passer ikke.  

Galla: Kjole og hvitt for menn, og lang ballkjole til damene. Dette er jo greit nok, men husk på at om sommeren kan dette bli meget varmt. Kjole og hvitt er heller ikke noe hvermannsen har liggende, så med mindre du til vanlig vandrer i flotte kretser, kan dette bli dyrt for gjestene dine å leie inn eller kjøpe. Galla skal ikke velges som antrekk dersom festen starter før klokken 15:00. Passer ikke for uformell setting eller hagebryllup. 

Tema: Temabryllup er alltid gøy. Har du bondebryllup kan du kanskje sette Bunad som antrekk, med feks mørk dress i parantes for dem som ikke eier en bunad. Eller du kan sette: turklær hvis du skal ha bryllupsfesten din langt inni skogen. Hva med fargen hvit som antrekk? Gjesten kan komme i hva de vil så lenge det er hvitt, og brudeparet selv stiller i svart? Temabryllup er alltid gøy. 

Hva du enn gjør. ALDRI sett på TO dresskoder på invitasjonene. Feks: Smoking/Galla. Dette er TO ULIKE dresskoder, og skaper BARE forvirring. 

Her om dagen kom Nil flyvende inn, og gav meg Nicky Minaj for MAC leppestift Viva Glam Nicki! Det er en varm neonrosa farge, som virkelig lyser opp hele fjeset. I love it soo much. Selve kvaliteten på leppestiften er også bra. Den har en kremete følelse, "blør" ikke ut i linjene og sitter virkelig som limt på. Selv etter at man har spist og drukket kan man ikke se spor av det på leppene. Jeg er så fornøyd :D

Jeg tok et hastig bilde før jeg sprang av sted for å treffe barselgruppa her om dagen, så ikke så bra bilde. Litt mørkt også, ser jeg. Men pytt sann :P 

Hva syns du?

Tusen takk for gaven Nil♥

Aaargh! Det føles nerve-twisting å måtte vente heeelt til Mandag med å få vite hva som swkjer next thing på "Skandale hotellet". Åh, som jeg elsker PH. Nå over til snakkisene.

Uff, hva skjedde med at deltakerne ville ha ut Iselin? Som hun sa selv, hun hadde da ikke gjort noe galt?! "Hun har så jævlig bare seilt igjennom det her!" sier Christina. Ja, m'm, for det har ikke Christina. Hun har muligens måtte velge Tommy fremfor Dennis, men ærlig talt. Iselin har også måttet ta valg? Kristin som er enig med Christina hadde på sin side aldri måttet sende hjem no9en hun brydde seg om, så hun har vel for så visdt seit en mye bedre bølge selv? Syns faktisk Iselin har hatt det verre med at hjertet hennes ble fullstendig knust da Are stakk av fra henne, hun har bodd rundt omkring, byttet partnere... men det er hun som har seit og ikke Christina og Kristin? What a joke! Enda "glad" for at Kristin skriver på sin blogg at hun synes selv hun oppfører seg dårlig. Det håper jeg Chris også gjør. Søte lille Iselin. 

Reaksjonen Kristin og Christina får "utfordringen" etter at Miguel plukker dem ut til duell synes jeg var innmari lættis. HAHA! Snakker om å drite seg ut, de snakker om Iselin som aldri har måttet gjøre noe kjipt, men selv synes de at de fortjener å slippe å konkurrere mot hverandre fordi de er venninner. Det er jo ganske hyggelig sagt mot de andre jentene. "hvem som helst av dere som IKKE er våre venninner kunne vi konkurrert mot, men ikke hverandre!". Også er Miguel så innmari bad fordi han valgte de to. Hva pokker hadde de forventet? De er to drittkjerringer mot ham. Skulle han valgt feks Maria og Vida fordi det hadde passet dem to bedre? Naturligvis ikke. Skal man føye seg etter hva de sjefete kidsa mener på PH er det jo ingen vitsi å ha makt? Stian hadde så rett så rett. De har skutt seg selv i beinet med å være så kjepphøye på at "vi har vært her lengst". Kristin er forresten kjedelig. Sikkert ikke irl. Men på TV er hun det. Christina er bitchy mot alle, og har en irriterende, hes stemme. Enda godt vi fikk inn noen festelige blondiner istedet.

Se så varm arm Dennis legger rundt Miguel. Hatet snudde tydeligvis da de kom tilbake til planet jorden ;) 

Hva synes jeg om den nye jenta, Mali? Så søt og skønn at jeg nesten syntes hun burde ta seg jobben som sykepleier med en gang! Jeg tror neppe hun vinner siden hun kom så sent inn, men jeg liker henne godt :D Jeg hadde ikke syntes det var urettferdig om hun vant. Hun vil trossalt bruke pengene på veldedighet og opplevelser og ikke silikonpupper. Vida er også morsom. Humoren hennes er superduper. Jeg håpet egentlig det skulle komme inn en sånn person. Hvis ikke hadde jeg meldt meg på selv ;) De har jo aldri hatt en gift tobarnsmor som gjest før - ever i hele konseptets historie. DET kunne vært verdt forsøket? 

HOHO, og hva er greia med at Andreas klikker på Maria og sier at hun er kjøttkake i huet fordi hun ikke åpentlyst sier rett ut: "JA! jeg ville pult dama di!". Uff, enda godt han også beklager seg på bloggen sin. 

Åh jeg vet. PH er lost faith in humanity. Men hva er vel ikke deprimerende for tiden? Enda godt jeg kan koble hjernen ut i 40 minutter hver mandag til torsdag. 

I dag dro vi til fotsonemannen med frøken Fryd. Faktisk kan jeg ikke komme på mange som fortjener navnet sitt mindre enn frøken Fryd-en vår. Hun har alltid en sinnafrown, og er nesten alltid i dårlig humør. As we speak dundrer hodepinen fra å vært våken siden klokken fire i natt. Denne morran duppet jeg ut og inn av søvn mens vesla lurte på om hun skulle spise pupp eller grine. Dumt for henne og dumt for meg.

På tirsdag kjøpte vi MiniFom, som jeg virkelig trodde hjalp siden hun sov så godt den samme natten. Men selv om hun sover godt én natt har vi ingen løsning på problemene. Hun er i vassent humør hvert våkne sekund. Aldri slapper hun bare av i en armkrok, hun vrir på seg, lager "nå gråter jeg snart"-grimasjer og sutrer, hun fekter voldsomt med armene, spenner beina oppunder kroppen og underleppa vibrerer. Selv om det ikke er snakk om hylgrining over tre timer som gjenkjenner kolikk, så er det tydelig at noe plager jenta. Hva?

Fotsonemannen trykte og prikket henne under foten, og hun vrengte ansiktet i raserti, hylte og hylte under hele behandlingen. Heldigvis var terapeuten freden selv. Han kom med noen spørsmål. Feks, hvordan er toalettmønsteret hennes? Han kunne nemlig kjenne at det var noe uhumskheter med nederste del av tykktarmen, og han mistenkte at hun kunne ha problemer med å gjøre nummer to. Egentlig aldri noe jeg har tenkt over, men det er det klart hun har. Jeg prøver å rette meg selv hver gang jeg sammenlikner henne med Max, ved å tenke: Alle unger er forskjellige! Men kanskje ikke på alle måter?

Hun har ikke virket veldig mye bedre i kveld, så vi får se hvordan ståa blir over helgen, hun har i så fall time igjen på Mandag. Hvis ikke dette hjelper, så innser jeg at jeg bare må ta tiden til hjelp. Nå har vi prøvd alt fra ammete til å bytte morsmelkerstatning, sukkervann (som egentlig ikke behandler, bare lindrer), MiniFom, trille turer, kjøre bil osv. Hun finner aldri roen. Og jeg tenker tilbake på den første tiden med Max... jeg husker jeg syntes han mage var trøblete også... men den var jo eksemplarisk i forhold til frøkna her sin. Uansett... jeg er utslitt. Svært svært gåen! Jeg sovnet til og med selv da jeg skulle legge Max i dag.