Fucoc Forever - Victoria er fantastisk.

Fucoc Forever



Fucoc Forever er ikke mammabloggen, interrbloggen, sminke- eller motebloggen; men Victoriabloggen. Her skrives det om meg og alt jeg tenker og opplever... Jeg er tffere med penn og papir enn kniv og gaffel!

Legg til som venn

Meny


Widgets

Kjp Marine Matrix for bedre hr og hud!

Miljvennelige naturprodukter til barn p ett sted:

Norske blogger

Tryggheten med vre forsikret... AS IF!

Jeg skriver denne korte posten for belyse en nylig problemstilling vi har hatt i vr familie; nemlig at jeg ble utsatt for forsk p forsikringssvindel under vrt eget forsikringsselskap ssyn, og med deres velsignelse.

Da jeg tidligere s TV2 Hjelper Deg denne hsten var det saken med en kreftsyk mann som stod p ddens terskel med hjernesvulst, og fikk ikke utbetalt ufreforsikringen sin, som hans kone s srt trengte etter ha tatt ut ulnnet permisjon i ett r for stelle for denne ulykkelige sjebnen. Grunnen var at de mtte vente til en utbetalingsdato som passet forsikringsselskapet bedre; noe som ikke klinger s godt med at en mann kan d hvilken dag som helst.

I en annen episode av samme TV-program s vi en annen mann med langt fremskreden kols som ikke fikk utbetalt erstattning fordi han ikke stod i k for lungetransplantasjon; noe han kunne ha gjort om han hadde vrt yngre. Dessverre blir du ikke satt p denne ventelisten dersom du er over 60 r.

Slike episoder kan vre skremmende nok. Derfor vil jeg fortelle vr eget historie; den omhandler en svrt naiv, ung jente og en eldre kvinne hvis aldri ville vekkets noen mistanker om vre p vakt. OG den er nok mest interessant for dem som vurderer hvor vidt TRYG er et forsikringsselskap de vil bruke.

Tidligere i r hadde min datter vrt p helsestasjonen, s jeg hadde henne med meg i bilen; mens Max ventet i barnehagen. Jeg hadde det ergo travelt da jeg var p vei hjem fra Larvik etter ha vrt hos yelegen min. Jeg hadde tent motoren og var p rulling ut av parkeringslommen da jeg fr ye p en svart bil i yekroken da jeg ser bakover. Jeg trkker inn bremsen og venter; men jeg kjrte ikke inn i lommen igjen. "Rumpa" p bilen hang ca. 6070 cm p utsiden. Den svarte bilen smeller inn i min. Jeg har ryggesensor, og den er meget flsom. Den reagerer med pipe og jo tettere et objekt er, jo kortere intervaller er det mellom hvert pip. Her gikk det rett fra ingenting til tuuuuuuuuuuut. Damen i den svarte bilen kom alts i drit fart rett inn i min bil. Hadde JEG rygget p henne ville jeg ftt tut tut tut frst.

Jeg husker hvor irritert jeg ble, siden jeg ikke hadde tid til diskutere med noen, ikke tid til skademelding, ikke tid til noe av dette. Jeg kjrte inn i lommen igken, og forventet nrmest at personen som kjrte den svarte bilen ville rusa derifra i like drit fart som denne hadde kjrt inn i meg med; men neida, hun parkerte i lommen to plasser vekke. Jeg hoppet ut av bilen og studerte baksiden av min egen bil. Ikke en skramme! Det var ganske utrolig. FLAKS! tenkte jeg og gikk deretter mot damen. Hun kom ut av sin bil og virket en tanke forvirret. Dette var en gammel, tykk dame med helt hvitt hr og innskrumpet fjes. Dette sier jeg ikke for virke nedlatende ang utseendet hennes, men for ppeke at hun virket "gammel og forvirra". Den unge gutten hun hadde med i bien introduserte hun som snnen sin, jeg var helt sikker p at jeg hadde hrt feil; han mtte da vre snnesnnen eller noe...?

Jeg ppekte for henne at jeg ikke fant noen skader p min bil og da at jeg derfor ikke s noen grunn til fylle ut skademelding. Damen insisterte. Hun ville ikk ta beslutninger selv sa hun, hun ville at mannen hennes skulle bestemme. Dette passet jo forsvidt godt med at hun var eldre og virket nervs, s jeg tenkte ja vel. >Vi gikk bort og s p hennes bil. Jeg gjorde dette kun av hflight, for uansett hvilke skader hun hadde ftt mtte jo dette vre hennes eget problem tenkte jeg.

hun ppekte noen hvite skrapemerker p forskjermen over dekkene hennes, samt noe helt foran p bilen. Jeg ppekte at dette er skrapemerker fra at bilen har skrapet borti noe, ikke et enkelt bump, jeg hadde tilsvarende p min gamle bil, sa jeg. Hun hrtes enig ut. "MEN!" sa hun og begynte dumke og rske i forskjermen "Det kan eh... vre indre skader! I motoren og snn!". "Ja vel, og hva s" tenkte jeg. jeg ppekte at sannsynligheten for indre skader uten noen fysiske tegn p utsiden er lite trolig. Hun var uenig. Dette mtte mannen hennes bestemme sa hun. S gikk jeg med p fylle ut skadeskjema. Jeg s at hun fylte ut p min side av feltene. "N skriver du p min side" Sa jeg flere ganger uten at hun svarte. Kanskje hrte hun drlig? "Du har krysset av at JEG rygger, jeg stod da vitterlig stille" Sa jeg. Hun begynte klusse rundt. Siden jeg SER drlig fikk jeg ikke med meg hva hun skrev, men siden hun hadde klussa regnet jeg med at hun hadde rettet opp i feilen. Jeg sa ha det bra og dro hjem.

En stund senere kom en regning fra forsikringsselskapet p kr. 14.000,- Rett etter vrt mte hadde damen dratt ned til bilverkstedet og lakkert om hele sttfangeren foran, skjerm og felger og alt hadde ftt seg en overhaling. P Victorias regning?

Jeg sendte inn en klage uten f svar. Pappa, hvis min bil er registrert p da den er spass ny at det forsikre den i mitt navn hadde blitt for kostbart ringte inn. Han satt i uendelige telefonker og snakket med en ny kundeveileder hver gang. Alle svart at saken var "oppe og avgjort". Jeg som er spass dum og naiv skjnner ikke hvordan en slik sak kan bli erklrt opp og avgjort nr JEG blir pkjrt. Vi var uheldige og hadde ingen vitner, s ingen kunne p en mte "bekrefte" sannheten her. Du kan trygt si at det var en frustrerende tid. Etter mye masing ble bildene tatt av forsikringstaksten sendt over. Det var da ingen sak og finne en tilsvarende bil, trille ut et mlebnd og fotografere. Heldigvis var ikke den gamle damen s flink til fabrikere troverdige lgner. Hun skrev blandt annet at farten til oss begge var 0,0 km og at de synlige skadene p HENNES bil var disse ripene p skjermen, som var lokalisert 70 cm over bakken. I tillegg skrev hun at hun kjrte inn i mitt tilhengerfeste (hvilket er sant).

Nr hun skriver i skademeldingen at farten til oss begge var 0,0 og at hun kjrte inn inn i meg skjnner jeg ikke at den ikke bare blir erklrt som sppel; den er jo full av motsigelser. Hun skrev blandt annet at blene re hang fast i hverandre og at jeg mtte kjre frem for at hennes bil skulle komme ls. Lgn. Hun srev ogs at skjermen hennes "hoppet" av "festet" og opp i luften, men at det p mirakulst vis bare falt tilbake der det stod uten s mye som en sprekk i plasten. Skulle jo tro bilen hennes var laget av gummi. Etter ha sittet i en maken bil vet jeg at det faktisk er umulig se skjermen fra frersetet; s dette var enda en lgn.

Grunnen til at jeg fikk all skyld var at hun faktisk ikke klusset over at jeg rygget, men p sin egen side. Jeg m vre rlig mot meg selv og alle andre os si at jeg var en idiot som trodde at denne gamle damen bare ville ordne opp, og at hun selvsagt ville klusse ut ryggeanmerkningen p min side. Hun var selvsagt smertelig klar over at ryggere har ingen skyld, s for renvaske seg fra eventuell skyld og i tillegg f lakkert den stygge skjermen sin s krysset hun av p "rygget" p MIN side. Snedig, og jeg skulle SKLART aldri ha tatt "alt for god fisk" og bare kjrt etter at jeg hadde lagt igjen informasjonen min. Jeg trodde sklart at jeg gjorde dette fordi det var det hun ville trenge dersom hun og mannen skulle ta kontakt med meg senere og si at de ikke ans at de hadde noe erstatte.

Men p tross av at skademedingen var full av lett gjennomsuelige lgner gadd ikke vrt forsikringsselskap hjelpe oss: TRYG. IKKE ble vi hrt i telefonen, IKKE gadd de gi oss skikkelige svar p noen av henvendelsene, og de reduserte til og med forsikringspremien med 10% mer enn de har rett p. Min far prvde ringe inn for klage p dette ogs, og selv om de selv hadde det svart p hvitt at de ikke trakk mer enn s og s mye nektet de rette p forsikringsprosenten som de SELV feilaktig hadde redusert for langt ned. Det er faktisk VELDIG nedtrykkende vite at man har RETT i opptil flere ting og bare bli mtt med UPROFFESJONLLE, UVITENDE OG UBEHJELPELIGE kundeveiledere p telefonen. Dere kan TRYGT si at dere som velder TRYG er ganske s UTRYGGE, de anbfales ikke. Dette er et forsikringsselskap som vil pisse deg rett i trynet nr du ber om hjelp, selv nr det er de som har ftt deg til havne i ufre.

Faktisk var det svindlerens eget forsikringsselskap, IF, som valgte tilby en skalt oppstilling 6 mnd senere. Ved en oppstilling stiller man opp bilene slik frererene mente det skjedde og man anser hvor sannsynlig det er at skadene oppstod p nevnte mte. Dette var jeg selvsagt veldig keen p, siden jeg visste at jeg hadde rett.

Ved oppstillingen mtte damen med en representant fra IF opp. Vi fikk en fyr fra TRYG. Han var utrolig upersonlig, og virket rett og slett uhflig og brydd. Irritert for at han mtte vre der. Han introduerte seg ikke, han sa fint lite og var overhodet ikke med p ppeke alle motsigelsene i skademeldingen ovenfor IF. Faktisk virka det som om han gjerne ville legge skylden p meg. Kanskje han var klar over at dersom vi fikk gjennomslag mtte de gi oss tilbake den korrekte forsikringspremien. Alts et tap for dem in the long run.

Den som overrasket meg mest var gamlemor. Denne gangen virket hun overhodet ikke nervs eller gammel. Faktisk lo hun hnende av alt jeg sa, og hver gang jeg ppekte en av lgnene hennes snftet hun fornrmet: Unnskyld meg! og "Ja, jeg holder meg for GOD til dette her". (men tydeligvis ikke for god til ljuge og gjre seg til kjeltring for noen en simpel lakkeringsjobb). IF-mannen var nye med stille opp bilene riktig og var faktisk ganske s hyggelig, mens TRYG mannen avbrt min far hver gang han pnet munnen. Dette fant jeg utrolig frekt, men ingenting fra TRYG overrasker meg lenger. Da jeg feks tok opp historien med gamlemor slik det skjedde lo hun det vekk "jeg har vel aldri NEVNT mannen min i det her". Kniste hun. Jeg ble s forbanna at jeg spurte hva i helvete hun lo og kniste over hele tiden. Da svarte hun "jeg m jo det nr du sier s mye tull". Det le av andre under diskusjoner blir p fagsprket kalt "hersketeknikk" og er IKKE ndvendig dersom du faktisk ikke har en agenda om latterligjre eller "defame" motparten

Da bilene ble oppstilt s de at det var INGEN punker p min bil som kunne laget merker p hennes bil. Hengerfestet kunne muligens ha laget merker p felgen hennes. Dere skulle sett hvordan fjeste p den gamle damen smeltet. Jeg erkjenner at min underskrift p den originale skademeldingen hvor hun krysset av for at jeg RYGGET (som jeg IKKE IKKE IKKE gjorde) i utgangspunktet taler mot min fordel, men selv om hun n ble avslrt trodde de to gamle stutene p henne allikevel. Det er s dumt at jeg uten skam ppekte at ikkenoe fornuftig menneske kunne ta noe i den lgnerske skademeldingen serist. "h... men da skjnner ikke jeg hvordan.. eh... jeg kunne se at skjermen hoppet opp" Sa den gamle damen. "Svaret p det er enkelt, du kunne ikk det". Svarte min far. "LA oss n ikke g noe mer inn p det" snftet mannen fra TRYG. Da fant jeg det lite nyttig ppke at skjermen ikke syns fra frersetet.

Vr egen godgutt fra TRYG ppekte at vi allikevel mtte dekke den gamle lgnerslangens felg; men resten av reparasjonene p kr. 11,000,- m hun herved dekke selv. Vi kommer til anke saken, forhpntligvis viser TRYG seg fra en mer realistisk side og innser at en som lyver om 99% av saken, sikkert lyver om 100% Damen ppekte faktisk SELV at jeg ikke skulle stolt p henne og burde ha fylt ut min egen skademelding. Jeg sa det som det var: Jeg hadde aldri trodd at en eldre, norsk kvinne ville gjre seg til kjeltring for f dekt noe tarvelig lakkering. Da avbrt godgutten fra TRYG meg, jeg mtte da ikke vre frekk mot den ste gamle damen.

Til slutt da IF-mannen anbefalte oss anke saken, kom damen for be om unnskldning. Plutselig gjorde hun seg til en liten og forvirret gammel kall igjen; "Du mp bare beklage, jeg ser det jo n at det ikke kan ha skjedd slik jeg trodde. Jeg handlet KUN i god tro". Da jeg svarte "Men du ser vel selv at det kan vre vanskelig tro?", svarte hun ikke.

Jeg sier meg fornyd med at IF-mannen s at det neppe kunne ha vrt slik gamlemor skrev, og jeg syntes helt rlig at et baksmell p kr. 11,000,- rett ut i mneden Desember er til pass for henne.

Cornelias julenskeliste 2013

repynt, disse er i 9 kt. gull fra Chanti





Penty/sndagsantrekk; yndlingsfargene er duse rosafarger, krem, plumme og pasteller, hun kler best varme farger. Strl 80



Div. Nips:






Battle of the Bellies...? Eller hva er greia med flat mage etter fdsel...

Ammigaaaad... I det siste har magebildene til "Fotballfrue" vrt p Facebookveggen min i en eller annen sammenheng omtrent hver dag. Som regel er det innlegg ala "Dere som er sjalu p dritdeilige Fotballfrue er bare slemme, jvla jantelov-tapere".




Jeg m rlig innrmme at slike patetiske utsagn fr en idealist som meg til henge med leppa.

Det fr meg helt serist til betvile at jeg egentlig er et menneske, og at jeg som alien fra en bedre planet bare ble reinkanert her ved et uhell. For... dere DSEMIKLER som sier slik... jeg har bare et sprsml; er dere hjerneskadde, er dere amber, har dere miste hjernecellene deres i JULEGLGGEN?

OK, n er jeg ferdig med vre frekk...

N kommer jeg til poenget.

I hvert fall det jeg anser som MITT poeng.

Jeg blir provosert over at folk, Fotballfrue, eller andre hyllede kjendiser fr s mye oppmerksomhet rundt noe s vanvittig tpelig som at de har en flat mage tre dager etter fdselen. Jeg krysser fingre og tr og kaster alle pengene jeg har i banken i nskebrnnen for at MINE barn skal ha strre idealer enn en fjollete kjerring som ikke presterer mer enn ta bilde av seg selv ifrt diverse antrekk, legge ut bilder av sine dde ting og skrive om middagene sine samt treningsregime. Jeg tror jeg hadde vurdert kjre utfor en skarp skrent dersom jeg ikke hadde klart oppdra mine unge hpefulle til ha strre forbilder enn noe s patetisk overfladisk; p grensen til tarvelig oppmerksomhetssyke.


Jeg driter i Fotballfrues flate mage. Virkelig. Det er ikke fordi jeg er sjalu p den, kjre dere; dere m forst: DETTE HANDLER IKKE OM SJALUSI! Dette handler om at samfunnet gr til hlvete fordi folk ikke forstr at det minst viktige i livet er en flat mage etter fdsel. Overfladisk, forkvaklende, unyttig FJAS! Voksne mennesker som ikke engang kan STAVE ordentlig sitter klager p Fotballdamas vegne. Slutt les den jvla bloggen som tydeligvis ikke inspirerer dem til utvikle seg intellektuelt eller i det minste vier hvordan man skriver som et menneske som fullfrte videregende.

Herregud, hva i helvete er poenget med "fle seg feit". Fr du drlig samvitighet over din egen kropp over se p "Fotballfue" sin? Gee, det er patetisk! Slutt snakk s jvlig nedsettende til deg sjl. Du har da fader meg ikke gjort noe galt. Magen min hang som en skittentyspose etter at jeg fdte Max. Jeg kan da ikke deppe over det. Og ikke du heller.

Fotballfrue og dere som beundrer henne har ingenting vre stolt av. Det er ikke akkurat som om hun har oppfunnet kuren p kreft eller reddet sm selunger fra ende opp som seloljekapsler. Hun har bare trent. En helt normal, intetsigende aktivitet gjre. Det er faktisk ikke noe vre beundrende eller stolt over. Beundre heller dine egne store prestasjoner. Rett beundringen mot noe som gir deg glede og livskraft, pgangsmt og inspirasjon!

Og til dere som lper i frontforsvar for Fotballfrue bevpnet til tennne med pstander om bde sjalusi og jantelover... GET A FREAKIN' LIFE! Fotballfrue er ingen fjsnisse fdt bak en lvedr. Tror dere hun poster dette bildet i villfarenhet og at hun ikke forstr at hun vil sette sinnene i kok? Hun har hatt en godt lest blogg lenge og har vrt omtalt i b-media over lang tid. Hun tjener penger p og kan le hele veien til banken over dere fjondotter som gr inn p siden hennes for se p den flate babymagen for s rive dere i hret. Hun pstr at hun ikke gjr dette for trykke andre ned; sikkert ikke hennes frsteprioritet, men tror dere hun legger ut bildet for illustrere mammalivets gleder? OF COURSE NOT, hun legger ut dette lille bildet for si: "SE P MEG'A, DERE!". Dere gr rett i fella som en gjeng imbesile hner. Hvis hun blir s skuffet og sra som hun har psttt enkelte ganger, s WELCOME TO THE INTERNET, her slenger folk gjerne ut de ondeste ting som de ikke mener ngang; og Fotballfrue har vrt her lenge nok til vite akkurat det. Hun kommer til f dritt slengt mot seg UANSETT, og selv den kvinnen som er tusen ganger vakrere og trener enda hardere og har et enda finere hjem kommer til f akkurat den samme spla. Ved kline trynt sitt utover alle medier som fins s er det akkurat slik som kommer til skje. Og hun vet det. Hun trenger ikke deres tpelige forsvarstaler, Dear Anon.

Og til dere som blir "sjalue" og poster bilder av takrasmager og skriver: Se p MEG'A! Jeg tr poste bilde av en STYGG mage, JEG er TFF jeg! Eller kaller seg "normalfrue"... Fotballfrue er ogs normal. Snn serist. Det er ikke noe galt med henne. Hun er ikke overnaturlig. Magene deres damer HAR INGENTING si for hvordan ser ut p innsiden. Mlet i livene deres m da vre vre lykkelige, varme og nrme deres omgivelser med omsorg og lykke. Ikke deppe i kroker og sutre over at noen fr til noe dere tror dere ikke fr til. Og dette kommer fra en som tok bukplastikk, I know. Men jeg tok ikke bukplastikk fordi magen min fikk meg til hate meg selv. JEG ELSKER MEG SELV, men magen gav meg fysisk plager, snn serist. Magen min er ikke Playboy-materiale n heller, men jeg vet at jeg er en intelligent person, med ALT vre stolt av over meg selv.

Serist mennesker p planet Jorden, skaff dere bedre forbilder. Kofi Annan, Mahatma Ghandi, Erna Solberg... JESUS. En eller annen som har/hadde noe intellektuelt, ekte og utviklende tilby mennesker. Noe utfordrende, noe revlusjonerende. Hvem som helst. Ikke en som tilbyr dere overfladisk, materialistisk sppel som i tillegg fr dere til mobbe dere selv.

Flere julegavensker... praktiske ting

N er jeg ikke flau over at nskelista mi er full av ubrukelig visvas, men akkurat n er jeg ganske needy; s tenkte jeg skulle smekke etpar ekstra ting p nskelista;

SUVI selskinnsstvler fra VOSS skofabrikk. H, jeg M ha disse! De koster kr. 3300,- fra VOSS sine egne sider, men jeg vet at andre utsalg krever lavere.


Hudkrem for min helt SINNSSYKT trre Sjgrensherjede hud. Jeg er s... TRR at det er fryktelig, jeg trenger omtrent hele Goksj dumpa i trynet; denne fuktighetskremen fra Matis, Matis Rponse Jeunesse - AvantAge Normal & Dry Skin koster kr. 314,- fra Blivakker, men kan sikkert fs enda billigere fra utlandet.


Fuktighetsserum til min Mojave-dessert hud, please please please ligg i julesokken min i r... <3 kr. 464,- fra Blivakker, sikkert billigere fra utlandet yet again


Nattkrem fra Matis som kan reparere de skadene den stakkars huden min er plaget med,Matis Rponse Vitalit - Regenerating Cream kr. 375,- fra Blivakker


Rensende maske fra MD Formulations rydder opp i urenheter, og gir en jevnere hudtone... hvem nsker seg vel ikke det?Md Formulations - Vit A Plus - Clearing Complex Masque, kr 265,- fra Blivakker.no

Japp... det var der jeg nska meg til jul; varme stvler og fuktighetskrem :P hehe...

Hverdagsservise

I dag bruker vi "Arv" fra IKEA som hverdagsservise... men jeg ser for meg at vi skal ha et "whimsical" hverdagsservise i en nr fremtid. Jeg lager middag og dekker p nesten hver dag. Jeg elsker at bordet ser flott ut, selv om det er bare jeg og ungene som spiser.

Vi skal pusse opp kjkkenet og da skal vi ha et strre spisebord her inne som tillater litt pynt som friske blomster og tente lys. Da trenger vi et finere servise ogs, syntes dere ikke?

kjpe inn et middagsservise er svrt kostbart... noe sier meg at dette er noe som m skje nr vi er p ferie, eller kjpe brukt eller fra outlet/konkurssalg. Eller finne et som er rimlig... Billigbutikker som Nille, Europris og tilsvarende har jo av og til slike middagsspakker... men da kan det bli vanskelig fylle p dersom noe skulle g i gulvet.

Jeg liker veldig godt


Jasper Conrans Chinoiserie i Jadegrnt

Kaffeserviser ville jeg ikke hatt, da jeg ikke ser hvorfor man skal ha kaffeservise til et hverdagsservis. Men jeg tror neppe prisklassen p noe fra Jasper Conran er noe som kan kalles hverdagslig... Uansett er det nydelig, festlig og klassisk. Serviset kan kjpes i de fleste glassmagasiner, men er som regel en bestillingsvare.

Victorias nskeliste for Julen 2013

Bker:

Zlotan Szabo's 70 Favourite Watercolor Techniques, ca kr. 100 fra Amazon.com, men brukt bok er HELT fint (foretrekker brukt):

Og Fjellene gav Gjenlyd av Khaled Hosseini (hardback, please), ca. kr. 299,- hos hvilken som helst bokhandel:

Skies, light and atmosphere in Watercolors av David Bellamy koster rundt kr. 60,- hos Amazon eller kr. 130,- hos Adlibris.no:



Fabric for Fashion: the Swatch Book, ca. kr. 350,- hos Amazon.com - av alle bkene str denne hyest p nskelista:

Nips og slikt:

Vittori eggeglass, 4 stk. Kr. 99,- Selges hos Bohus

Hardangerbestikk Nina biffkniver, 6 stk. Selges hos div. glassmagasiner, Jernia osv.

Melke/juicemugge fra Lene Bjerre, kr 200,- fra div. interirbutikker:


Smrfat fra Lene Bjerre kr. 200,- ogs div. interrbutikker:

Serveringsfat i krom fra Lene Bjerre, kr. 400,- fra div. interrbutikker:


Sausenebb i krom fra Lene Bjerre, kr 300,- fra div. interrbutikker:


Sitronpresse i glass fra Lene Bjerre, kr 80,- fra div. interrbutikker:





Hardangerbestikk Nina Dessertsett, samme som over

Jleri:

Klr og smykker:

Allergivennlige redobber:


Blondekpe, fra Pandoras Closet, kr 500,-:

Denne stilige teskjorta fra Kamelot Shop, ca. 120,-:

Skeleton top av Glavil som selges p Yesstyle ca. 200 kr.


Hodeskalleteskjorte, kr 400,- fra Yesstyle:


Annet:

Masking Fluid fra Winsor and Newton, div priser i ulike hobbyforretninger, ca. 100kr p Amazon.com:

Sinnainnlegg om usynlige sykdommer

n ting folk aldri blir lei av, er lete etter syndebukker for sine egne problemer. I dagens samfunn er det nrmest kjennemerket i enhver internettbasert diskusjon.

Og det kan virke som om majoriteten i dette langstrakte landet anser det slik at hvis det ikke hadde vrt for alle de late drogene som lever p trygd, hadde alt vrt s mye bedre. Ikke bare hadde de selv, som har rlige jobber hatt mer og rutte med, men samfunnet selv hadde blitt et vakrere sted.

La meg fortelle dere alle en aldri s liten ting: Nei.

Nei, du hadde ikke hatt mer og rutte med. Nei, helsekene hadde ikke blitt kortere. Nei, du hadde ikke ftt det bedre. Nei, du hadde ikke flt deg mindre bitter og provosert.

Fordi, problemet i ditt liv er ikke at du betaler for mye skatt til late mennesker som sitter hjemme og trker seg bak med tusenlapper som du har jobbet for. Neida, problemet ditt er at du fler at du tjener for lite penger; mest sannsynlig fordi du har en utilfredsstillende drittjobb, men det er egentlig din egen feil. S slutt og klag og skaff deg mulighetene til tjene de pengene du fler du trenger for kunne betale den skatten du og alle andre m uten fle bitterhet. Eller hold munn...?

Det leve med kronisk sykdom, enten den er synlig eller usynlig er ikke bare en belastning fysisk. Ogs mentalt. Selv fler jeg at sykdommen min er veldig synlig. Den er synlig for meg. Mine leger ser den godt. Vi har alle bevisene for at den er der. Jeg fler den ogs hvert minutt av min vkne tilstand. Tro ikke noe annet; for dere tror vel rlig talt ikke at jeg har gtt p cellegiftkurer, hatt to yeoperasjoner og en rekke andre sykehusinnleggelser og prosedyrer for indisier og svada?

Det er mer belastende ha en sykdom som feks revmatisme enn feks vre lam. Ja, det mener jeg. En lam person (som er fdt lam) tenker ikke p seg selv som et sykt individ. De vet naturligvis at de ikke kan klatre i stiger, men de vet at de heller ikke trenger ligge i en seng resten av livet. En blind person lrer seg leve med sin blindhet. vre blind er deres liv, og for dem like naturlig som se. De kan kanskje ikke arbeide som kjrelrer, men de kan jammen gjre mye annet.

Revmatiske sykdommer derimot er en annen ting. Ikke bare forder kroppen din deg ved bryte seg selv ned uten at en eneste lege p kloden jorden vet hvorfor, men du lever ogs konstant med smerter. Noen revmatikere tar masse medisiner. De lever som regel konstant med smerter OG bivirkninger. Personlig har jeg bestemt meg for at legemiddelindustrien ikke skal f prakke mer av skiten sin p meg, bortsett fra en og annen tilfeldig smertestillende p de mest utfordrende dagene.

Det vi revmatikere blir tilbudt er ikke behandling. Vit det, dere som sitter der hjemme og ikke veit en dritt. Jeg vet legene kaller det behandling, men det er ikke behandling. Sykdommen blir ikke borte. Man blir ikke helbredet. Derav ingen behandling. De tilbyr medisiner som muligens lindrer plagene. Men plagene du fler og observerer, er bare symptomer, og ikke sykdommen selv. Den lever i beste velgende, selv MED den skalte behandlingen. Og ingen medisin tar bort UTMATTELSEN du konstant fler.

Da jeg fremdeles jobbet fullt p legekontor hadde jeg revmatiske pasienter som hadde gtt p revmatologenes anbefalte behandling de siste tyve rene. De var kanskje 60, men s ut som om de var 80, og huden sprakk som krakkelerende papyrus da jeg skulle utfre en blodprve. I tillegg til at leddene hadde skrudd figrene i alle verdens himmelretninger. Takk for cellegift og kortison! Det er jo flotte medisiner. Det er IKKE medisiner. Jeg sier nei takk. Jeg driter i om du forstr hvorfor.

Jeg er s dritt lei av hre: "Jeg kjenner en med leddgikt som [sett inn totalt ubrukerlig setning her]".

La meg f si min oppriktige mening om slike utsagn: Jeg gir beng. Blaffen. Virkelig. Tror du jeg bryr meg om du kjenner en med en eller annen revmatisk diagnose som jobber 100% og i tillegg lper maraton p fritiden? Det driter jeg i. For meg har det ingen betydning. De som sier slikt piss vet mest sannsynlig IKKE hva slags medisiner og pviste manifestasjoner denne bekjentskapen bruker og har, og de vet heller ikke om MINE pviste manifestasjoner eller hvilke medisiner JEG bruker. S hvorfor blande seg borti ting man ikke engang har den ringeste forutsetning for forst. Ikke kom her og prve lure meg til tro at du er s dum at du tror du MOTIVERER meg til "g den smale sti" og stappe i meg alskens piller og nler og deretter ske p jobb som gartner for kommunen. Ain't gonna happen. Jeg vet inderlig godt hva jeg kan og ikke kan. Jeg vet inderlig godt hva som IKKE hjelper. Tror dere ikke jeg har prvd alt? Jeg har hatt denne sykdommen i snart ti r. Og om du selv er revmatiker og fler at du har funnet en vidunderkur, eller vil brette ut om dine egne suksesser... jeg bryr meg ikke. Jeg har hrt om det, prvd det, gav det opp. Ok.

Og ogs dere som vet om en alternativ metode. Om feks omlegging til paleokosthold eller en eller annen "magisk" fysioterapeut som har klart f sengeliggende revmatikere opp av sengen igjen. I don't care. Jeg spiser akkurat det jeg vil, akkurat som de som er trygda fordi de er s feite at de ikke kan g spiser hva de vil, de som ryker p seg lungekreft fr s mye gratis helsehjelp de vil, og de som er narkomane fr s mange gratis sprytespisser de vil. Ok?

Tro ikke p alle disse mirakelhistoriene. Som regel fortsetter vedkommende med bde cellegift-driten sin og plutselig er det bare et eksempel p at en fullstendig omlegging av kostoldet gjorde at en revmatiker gikk fra ikke drikke melk til kunne pne melkepappen sin sjl. P gode dager.

Revmatikere har gode dager ogs. Dager hvor ikke flgesykdommene er like prominente. Dager hvor ikke leddene er for betente til kunne brukes. Da blir vi gjerne frista til gjre noe hyggelig. Feks ta oss en tur i byen.

Mter vi noen perifere bekjentskaper da kan vi banne p at de skal kommentere at vi slettes ikke ser syke ut, sprre hva slags syke det var vi var igjen, og aller helst hva vi jobber med n, da? Hvis man da ikke allerede fler seg for ussel kan man kanskje svare atte "neeei, jeg gr nok p ufrestrygd". Ja, da fr du et medlidende blikk, etterfulgt med; Nei, uff s dumt. "ja, det var jo spikeren i kista p ditt bidrag til velferddstaten, du ditt trygdesnyltende nav-yngel".

Slike ting br ikke bry meg. Men nr jeg mter slike mennesker er det nesten som om jeg har lyst til kaste meg p bakken for spille dd. Dra opp buksebeinet mitt for vise det hovne kneet, eller dra ned blusen, slik at de kan se at brystet mitt er fullt av revmatiske utslett. At jeg har fullt av blmerker etter betente blodkar p armene! Men sklart ikke. Jeg trenger ikke rettferdiggjre meg for noen. vre revmatisk kommer ikke med noen kriterier til utseende. Jeg driter i hvor syk du tror jeg er. Hva du tror, spiller ingen rolle. Tror du at jeg gr i byen de dagene jeg fler meg for dritt til orke krype ut av sengen? Da er jeg nok hjemme, og du ser ikke snurten av meg.

Jeg syntes kanskje at andre revmatikere er de verste av dem alle. Selv om jeg HAR revmatisme, er det ikke slik at dette er noe interessefelt for min del. Jeg abonerte et r p "Revmatikeren", et blad for oss med revmatiske sykdommer. Jeg flte at det var en eneste hallelujasang om hvor "bra" vi egentlig har det. Det var bilder av en gammel krok som kun klarte holde armene sine i kloformasjon over brystet sitt. Hun pusset tenna med noe som lignet en Braun for giraffer. Men hun gjorde det selv. Liksom "Se, klarer den gamle, invaliden kroken her det, s klarer du det ogs!". I et annet nummer "hedret" de en dame som - STAKKARS - hadde blitt fortalt av legene sine at hun kom til bli ufr, men istedet besteg hun Kilomanjaro. Litt snn "Hadde du tenkt g og ufretrygde deg n? Nei, g n og bestig Kilomanjaro istedet". Nei, dette var et inspirerende magasin. Krydret med innslag om hvilke nye medisiner du kan marinere innvollene dine i, og hvordan du fremdeles kan vre et etthundre prosent fullverdig medlem i arbeidslivet.

Ja, kiss my ass. Ikke kom for et yeblikk innbill deg at du noen sinne kan sidestille deg med et 100% friskt individ med samme kvalifikasjoner som deg selv. Du blir aldri den 100% fullverdige delen av noe som helst, det skal du bare vite. Du tenker kanskje at "HEI, JEG BIDRAR", mens kollegaene dine kommenterer den usexye haltingen din bak ryggen din, og har heller ikke spesielt hye tanker om at tennene dine rtner n etter n p grunn av Sjgrens og all den dritt-"medisinen" du tar for kunne "bidra" hver dag. Nei, ha det gy med sponse legemiddelfirmaene sier jeg. De er dem som ler hele veien til banken, mens du i en ung-gammel alder blir behandlet med siste skrik innenfor "behandling" av revmatisme, SAMT behandling for senskadene, langvarig bruk av bde det ene og det andre har gitt deg.

Kanskje blir du bekymret for meg nr du leser dette. Kanskje tenker du "h, men Victoria... du m jo ikke GI OPP!" Gi opp? Hvem har sagt noe om gi opp? Jeg er faen meg den eneste personen i Melkeveien som ikke har gitt meg opp. Hver eneste dag jeg kryper ut av sengen mi for sette to mammadalter p hvert sitt hovne kne er en dag som jeg ikke gir opp. Du som tror at JEG ir opp, har misforsttt. Jeg gir aldri MEG opp. Jeg vet at JEG er verdt min innsats for MEG. Det jeg gjr, er gi DEG opp.

N er det kanskje noen som igjen mener at jeg er altfor hostil. At jeg tar ting ut av proposisjoner. At jeg rett og slett er for sint til at det kan rettferdiggjres.

Etter ha blitt utsatt for mistenksomligjring, sladder og baksnakking i lengre perioder (omtrent 7 r) s er det faktisk grenser for hvor hyggelig dere kan forvente at jeg skal presentere meningen min. Jeg har ftt mer enn nok av disse patetiske energityvene i livet mitt, og ved snakke rett fra levra lrer de forhpentligvis sin plass p min liste over "Ting som betyr noe".

Ikke tro at jeg ikke vet at det hviskes og tiskes om mine husholderskeferdigheter, min arbeidsinnsats, min alt. Jeg skal lre meg leve med at det finnes smlige og uvitende mennesker i samfunnet. Dere m lre dere at selv om min eksisens opphrte p denne jord, ville du fremdeles betalt like fordmt mye i skatt. Du ville ikke sett noe kortere sykehusk, du ville ikke ftt gratis tannlege. Om s alle revmatikere i NORGE opphrte og eksistere ville ingenting av dette forandret seg. Du selv hadde kanskje krypi enda lengre ned i det smlige slimet ditt og angrepet en enda mer srbar minioritet i samfunnet, istedet...? "Ah, enn en snn drre mongolid unge. Fa'n, j lurer p mye det kstr holle en snn i live'"




Stikkord:

Fenghuangprosjektet: Om finne seg selv

Fenghuang er navnet p den kineniske fniksen, tradisjonelt et symbol p den feminine motkraften til den maskuline dragen. Fugl Fniks er i flge "eventyret" en fugl som brenner opp, og deretter gjenoppstr fra sin egen aske. Den gjenfdes. Den fr en ny sjanse. Den kinesiske varianten var ganske lik en hne p tidligere avbildninger, men har blitt vakrere igjennom rhundrene, gjerne inspirert av paradisfugler og pfugler, med vakre farger og voldsomme fjr.

P en mte fler jeg meg litt som en fugl fniks selv.

Jeg har levd som en stille, beskjeden og selvutslettende person. Det leve under psykisk ustabile mennesker har gjerne den effekten p en. Man hrer ofte om hvordan det er synd p den syke personen; hvordan man skal ta hensyn og vise forstelse. Dette vil jeg si er bulls*it. Enkelte av disse psykiske sykdommene er som en pest som affiserer hele familien og gjr hele huset til en inkubator for mer sykdom. Personer som nekter innse virkeligheten i ynene og forlanger bli tatt hensyn til br i mine yne skyves langt vekk og ut av samfunnet. Som voksen m man ta ansvar for sitt eget liv, og aldri aldri vil jeg akseptere en eneste unnskyldning igjen. Med mindre man en klin gren og rabler rundt i en psykose m ogs psykisk syke ta ansvar for egen helse. Slik en person med knust bein ver opp det syke beinet til g p nytt, m mennesker som kanskje har opplevd traumer lre seg opp til mte verden uten spille sinnsyke spill og rettferdiggjre ellers uakseptabel oppfrsel. Det skulle vre en selvflge!

Jeg har n gjort som sagt. Jeg har skjvet ut min torturist. Jeg fri, og jeg fler meg som fdt p ny. Jeg nsker feire dette med en Fenghuang tatovering som kan dekorere min "nye" kropp. Ja, jeg har virkelig ftt en flott kropp n, som jeg er meget stolt over. Slank og fin, og alt jeg har igjen er noen arr fra fortiden. I den forbindelse har jeg kjpt meg Dermaroller (kommer til lage egne poster p dette!). En dag jeg er rik og tilfeldighetene vil ha det slik vil jeg ha en slik tatovering p korsryggen (min akilleshl) av >Electric Linda<. Hennes kunst er fantastisk... sjekk ut siden hennes!

Dette har vrt et rart r. I fjor bad jeg om at 2013 ikke mtte bli s kjedelig som 2012. Det har det vrt langt ifra. Det kom som et bombeskudd en kald morgen i februar. Moren min hadde truet faren min med vpen. Hun var rusa og aggressiv. Selv var jeg ikke overrasket. Er ikke dette vanlig? Hun har alltid vrt slik. Mannen min Stian derimot hadde kun sett tilsvarende p film. Han var i fra seg av sjokk og sinne. Han ringte politiet. Jeg husker jeg hpte at noen mtte ta henne bort. Hun mtte se at det oppfre seg slik som dette ikke var greit. Politiet kom og snakket med moren og faren min om hva som hadde skjedd. Basicly sa de til oss at hun bare var en full gammel tulling, og ikke noe bry seg med. De hadde bedt henne forlate huset de neste 24 timene, og hvis hun ikke gjorde det ville de p eget initiativ anmelde saken. S hentet halvssteren min henne og hun var borte. Fr hun hadde dratt hadde hun en oppfrsel som viste meg at hun virkelig ikke er frisk. Hun satt helt fattet i telefonen og skrt i vei om hvordan faren min n kom til miste alt han eide og hadde. Hun skulle ta fra ham ALT! Jeg vet ikke hvem hun snakket med, men den eneste jeg kan tenke meg som var villig til hre p dette vrvlet m ha vrt en av halvssknene mine. Da hun fikk ye p meg kom hun lpende: "tror du virkelig faren din er glad i deg? H, hva? TROR du det?" snvlet hun. Jeg svarte ikke, men hentet faren min sine livsviktige medisiner. "Han begynte, han kom mot MEG!" skrek hun og kastet seg teatralsk over bordet, s knappene spratt opp p pysjen hennes. "Han kom mot meg og sa atte han sku drepa meg! Hva skulle jeg si da?". Hun veivet med armene, og la hedene rundt sin egen hals som om hun prvde kvle seg sjl. "Jaaa! Bare drep meg!?" harket hun deretter. Det hadde vrt en flott dramatisering for en audition. Men jeg vet at ingenting at det hun snvlet ut var sant. Min far og jeg har levd med denne ustabile oppfrselen s lenge jeg kan huske. Hvis hun har truet noen p livet, angrepet dem, slenger dritt eller selv havner i trbbel skyver hun alltid skylden over p andre. Og hvis de ikke p noen mte kan ha skyld er hun ikke fremmed for finne p ting. Ved min mor aner man aldri hva som er sant. Hun kan lyve om noe s trivielt som hva hun spiste til middag, som til viktige ting som alder og navn. Selv aner jeg ikke hva hun egentlig heter eller hvor gammel hun er.

Jeg har prvd finne ut av det denne sommeren. Jeg har nstet meg tilbake i et virrvarr av forsmdde venner hun har dumpet langs veien og eksmenn som helst vil glemme at de kjente henne. Jeg har ikke funnet ut stort. De som har ting i fortiden de ikke er stolte av er flinke til viske ut sine spor. Det eneste hndfaste jeg fikk tak i var en bekymringsmelding til barnevernet ang. situasjonen vr hjemme. Jeg blir kvalm av at den bare ble henlagt. Jeg vet at det ikke hadde skjedd i dag.

Men jeg skal ikke vre bitter for oppveksten jeg fikk. Jeg husker konstant min egen barndom, og jeg er bevisst. Jeg er bevisst p at mine barn, mine elskede yenstener hvis betyr mer enn alt annet - aldri skal fle at de m fortjene min kjrlighet eller oppmerksomhet. Jeg skal aldri vre den som forvirrer eller srer dem. Jeg vil vre der som en bauta, som trster, forklarer og betrygger. Jeg vil legge til rette for dem, rettlede dem nr de trkker feil. Jeg husker selv hvordan jeg jobbet hardt for gode karakterer, men selv ikke femmere og seksere gjorde moren min fornyd. Hun ppekte bare at mine halvssken gjorde alt s mye bedre. Jeg gjorde det jeg kunne for hjelpe henne, alltid la jeg alt til side for gjre det hun ville - helst fr hun spurte. Jeg prvde mekle for henne, og hrte p henne nr hun slang dritt om folk hun ikke kjente. Jeg fikk alltid hre at jeg var bortskjemt, utakknemlig, egoistisk og slem. Jeg har slitt s mye med drlig sevtillit og skyldflelse for ting jeg ikke engang har noe med og gjre, og ting jeg ikke burde ha blitt dratt inn i. Da jeg feks var fjorten r gammel og klagde over at jeg var tjukk og ikke hadde kjreste ville min mor se rart p meg og si: "Hmm, det er jo rart, din sster var s populr blant guttene, de stod ute p gata og ropte etter henne hele dagen. Ogs var hun s TYNN! Akkurat som jeg var!"

Det var jo en passende kommentar... ikke "Jenta mi, du er fantastisk vakker. Du er jo ikke den eneste som ikke har kjreste i en alder av fjorten r, kom s finner vi p noe gy sammen s du kan tenke p noe annet...!". Neida... hun var opptatt av str salt i sret. Det fins forresten ikke et eneste bilde av at hun noen gang har vrt tynn. Snarere tvert imot. Visste hun at en venninne av meg akkurat hadde blitt dumpet, ville hun neste gang hun mtte dem late som om hun ikke visste noe og si "Hvordan gr det mellom deg og X, da? Skal dere forlove dere snart?". Jeg var alltid s flau, s flau.

Men n er det over. Jeg fler meg nesten som fdt p ny. Det er sant! Jeg opplever s mange positive ting, det er som om muligheter stiller seg i k. Kaoset er borte, kiloer er borte, igjen str jeg igjen med en helt ny fremtid. Jeg ser den for meg frisk og fruktbar, p tross av en fryktelig fortid s velger jeg spasere ut av den og inn i den fantastiske fremtiden jeg ser for meg. Jeg har jo alt, jeg har en fantastisk mann, de vakreste barna; og de er sunne og intelligente. Jeg har en fin familie, gode venner. Endelig ordner dette med livssituasjonen min seg. Jeg ser ingen grunn til ikke omfavne dette. Jeg fler meg virkelig som en fugl Fniks som sprer nye, flotte og fargerike vinger utover en bedre verden.

Trenger du hjelp til endre tankegangen din? Jeg anbefaler Linda Hay's "You can do it!" og "Heal your life". Du kan hre p lydbokutgaven gratis p youtube.

Boken "True Love" av Bjrn Kaupang er ogs verdt en gjennomgang.

Lykke til!

Stikkord:

n uke siden bukplastikken

Hei dere ^_^

N er det p hy tid oppdatere ;)

Forrige mandag dro jeg inn til Teres Drammen for min bukplastikk.

Jeg fjernet 590g hud og 100g fett. Fettfjerningen var ndvendig fordi jeg tydeligvis har skjeve hofter, og derfor hadde magen min vokst seg skjev. Av den grunn bulte den mer ut p den ene siden enn den andre.

Dag n og to etter operasjonen tok jeg smertemedisinen Codaxol og Oxynorm. Jeg flte meg ganske s uvel, og verst av alt var de intense ryggsmertene som kom av at jeg mtte g krumrygget (sutur av magemuskler). Jeg tok ut drenene forrige onsdag. Dette er visstnok en fryktet ting, men det er slettes ikke vondt. Det gjr vondt i ett sekund ;)

Jeg var litt skuffa over reultatet, m jeg rlig innrmme. HELE kroppen min s ut som gel. Dette skyldes sklart vannansamling, men jeg tenkte bare: jeg vil ikke se snn ut! Jeg orket ikke vre susete i hodet og ha smerter i ryggen da torsdag kom. Jeg bestemte meg for at jeg ikke skulle ta mer smertestillende og at jeg ville rette meg opp. Man skal jo egentlig g krum i minst n mnd i etterkant, og jeg ser mange som har tatt bukplastikk skriver at de var utsltt i lang tid. Ikke jeg! Etter at jeg hadde bestemt meg for dette flte jeg meg vidunderlig.

P lrdag feks var jeg i byen med datteren min Jeg hadde med en venn til hjelpe meg skyve vognen og bre ting for meg, men jeg gikk nesten rett i ryggen. Stian skulle egentlig hatt fri for gjre dette, men ting blir ikke alltid som man hadde tenkt.

Akkurat n uke etter operasjonen kunne jeg begynne se resultatet av operasjonen. Geltendensene var borte og ste sm magemuskler begynte vise seg. Jeg m bare si at jeg er MEGET fornyd med operasjonen min.

Jeg VET at etterbilde er sterkt etterlengtet her, men syntes disse bildene blir s uanstendige, s tror ikke det blir noe av :o

Min bukplastikk er oversttt!

Heia dere!

Jeg ble henvist av min fastlege i slutten av Mai i r. Jeg fikk selv velge hvor jeg ville bli henvist, s jeg valgte Teres Drammen og Kjetil Stubberud.

  • For f bukplastikk dekt m man oppfylle diverse krav:
  • Det m henge ls hud minst 3 cm over trusekanten.
  • Man m ha en BMI under 27
  • Man br ha tilleggsplager som utslett under folden og i feks navelen (lukket navel)

Jeg oppfylte alle disse kravene.

Frste mte er en konsutasjon med kirurgen. Han/hun vurderer dine forutsetninger for bedring. Noen kirurger vurderer ogs hvorvidt du oppfyller kravene, men mitt hovedinntrykk er at kirurgen tar det fastlegen har henvist deg for til etteretning. De gr feks ikke og ettermler henget ditt dersom fastlegen din allerede har gjort det osv.

Min kirurg s frst p magen min og konstanterte at bedring uten kirurgi var umulig. Han fortalte meg fort hvordan operasjonen foregr, s tegnet han litt p magen min for vise hvor navelen min skulle flyttes. Han sjekket ogs om jeg trengte sying av muskler, og det gjorde jeg. Jeg fikk velge opersjonsdato etter hva som passet best. Fr operasjonen mtte jeg kjpe en magebetle og hye kompressjonsstrmper. Jeg gikk til bandagisten i Tnsberg for kjpe dette, og tro meg; det er IKKE billig. Allikevel valgte jeg og gjre dette fordi jeg var engstelig for at jeg fikk noe av for drlig kvalitet dersom jeg kjpte et ukjent merke p nettet. Jeg har n Sigvaris strmper og VOE magebelte i strl S.

P operasjonsdagen mtte jeg opp p kirurgens kontor, og ble tegnet p pnytt. Denne gangen for at han skulle vite hvor han skulle kutte. Han la merke til at jeg hadde skakke hofter. Han la den ene hnden opp den ene hoftekammen og den andre opp den andre. Jeg kunne se tydelig forskjell selv. Han mente ogs at den ene siden av magen min bulte mer enn den andre. Jeg har googla litt og sett at skjeve hofter kun er assosiert med ryggsykdommen skoliose - som jeg ikke har! merkelig... m skyldes noe annet.

Jeg fikk narkose intravenst og suste rett inn i drmmeland. Jeg husker ikke hva jeg drmte, men det var en veldig fin drm. Jeg var bde skuffet over at drmmen var over og ganske forvirra da jeg vknet. Jeg husker at jeg sa flere ganger: "jeg er s forvirret!" S dste jeg ut og inn av drmmeland mens jeg ventet p at de to timene med overvking skulle vre over. S var det p tide kjre hjem. Da jeg kom hjem sov jeg bort det meste av dagen, men etterhvert trengte jeg mer smertestillende. Fr jeg vknet fra operasjonen hadde de satt lokalbedvelse i operasjonsomrdet, og derfor var ikke smertene ved oppvkning spesielt voldsomme. Da natten kom derimot begynte smertene melde seg. Men ikke fra operasjonssret, men ryggen!

Jeg har slitt mye med ryggsmerter siden Cornelia ble fdt, men aldri s ille som n. P tross av oxycodon og paracet kunne ingenting lindre de intense giktsmertene i ryggen min. Jeg har ikke hatt lov til bruke giktmedisinene mine fordi de er blodfortynnende... jeg gleder meg veldig til kunne ta dem i morgen, for da skal drenet ut!

Drenet har forresten vrt null problm. Har ikke slitt med hevelser heller. Smertene er helt OK, jeg tar smertestillende medisiner, men ikke s mye som jeg kunne ha tatt - behovet er ikke der. Nr jeg er oppe og gr blir jeg fort svimml, pga medisinene kan jeg ikke kjre bil. Jeg gr krokete, s jeg sier at jeg "sniker" meg rundt :P

Jeg fr ikke se resultatet fr i morgen da drenet skal vekk. M innrmme at jeg gleder meg! jeg har ikke vget titte under magebeltet enda, og da jeg prde ta en titt i stad kjente jeg en sprengende smerte, s skjnner godt hva de mener med at magebeltet er smertelindrende.

Stikkord:
Les mer i arkivet 17.12.2013 06.12.2013 04.12.2013
hits